Så kjære Sparebank1…  Da kom brevet som jeg egentlig visste jeg kom til å få…   Du vil ikke være med å hjelpe meg inn i min nye tilværelse. Du ser meg som et risikomoment som ikke skjønner mitt eget beste.   Du forteller meg at jeg må klare meg selv som best jeg kan, enda jeg ikke har bedt deg om mye.  Du påstår med din avvisning at jeg er uansvarlig og ikke kan håndtere penger.  Men DET kan jeg.  Jeg forstår hvilke utgifter som må betales, og hvilke som må kuttes om man ikke har god råd.  Jeg har vinket adjøss til restaurantmiddager, kvelder på byen, nye klær til meg selv.  Jeg har utbetalt bil, jeg har gjeldfri bedrift, studier,og jeg prøver bare å starte på nytt alene.   Min sikkerhet er god, faktisk så god at det ikke engang ville nytte å ha kausjonist… 

Jeg søker herved ny bankforbindelse som faktisk vil se meg som et menneske og ikke en risiko, som er villig til å låne meg det jeg trenger for å kunne starte et nytt liv alene med siste rest av verdighet i behold.  Det kjennes som et fantastisk nederlag å måtte spørre mine gamle foreldre om hjelp, når jeg faktisk er 40 år…Det er uverdig å ikke kunne få såpass tillit etter et så langt og lønnsomt kundeforhold.  Det er skremmende at du vil sette meg 15 år tilbake i økonomisk forstand, fordi du ikke tror du kommer til å få pengene dine.   Du var alltid supervillig til å kaste penger etter meg da du mente jeg hadde det bra.  Nå har jeg det alt annet enn bra, både på det personlige og økonomiske planet, men økonomien min er faktisk ikke så elendig som du med dine budsjetter og SIFO-modeller og alt mulig skal ha det til. Om jeg får skikkelig orden på økonomien, så kommer det til å være mye lettere på det personlige plan også.     Det er ikke rare lånet det er snakk om, og jeg har et hus å stille i pant.  Så kom igjen:  Skandiabanken?  DnB?  Andre?    Vil dere ta en utfordring, og kanskje en sjanse på et langt og lykkelig forhold med meg?  

Det den nye banken min vil få er en damekunde med bein i nesa, vilje til å betale lånene sine, arbeidsevne og ikke minst arbeidsvilje, ryddig økonomi og evne tll å kutte kostnader der det går.  Det den nye banken min får, er et langvarig og lønnsomt kundeforhold. Selv om det er trangt akkurat nå, så kommer det til å bli bedre….MYE bedre.  Jeg tenker langt fram, og jeg vil gjerne ha en bank som er villig til å se at jeg SKAL klare meg, jeg VIL klare meg, og jeg betaler min gjeld.  

Så Sparebank1, når jeg forlater deg, så kommer jeg ikke tilbake.  Jeg finner en ny partner, og da har du sett meg for siste gang. Jeg er ikke sint…bare veldig veldig skuffet.