Nå ordner det seg.  Alt ordner seg.  Jeg har fått nye konti, mitt barn har fått ny konto, og ting ser helt OK ut på det finansielle plan.  Jeg har fått ny kunderådgiver, en voksen dame, med vett i panna, og jeg har fått  et revidert syn på bankvesenet.

Hva er egentlig banken for oss?  Hva VIL vi at den skal være, og hva vil DEN være for oss? Jeg har vel sikkert tenkt, som mange andre, at bank er bank..det eneste som skiller dem er fargen på visakortet, men så enkelt er det faktisk ikke.

Banker har faktisk noe de kaller for kundeløfte.  Dette er et lite avsnitt som skal fortelle hva de vil være for oss. Hva skal DE bidra med i vår hverdag.  Vi som forbrukere er kanskje ikke bevisste på hva dette faktisk betyr når vi skal velge bank.  Og det er viktig å huske at vi skal VELGE!  Det er nemlig ikke sånn at en bank er en bank, DET har jeg ihvertfall fått føle på pengepungen.

Sparebanken, foreksempel…de sier egentlig svært lite om hva de ønsker å være for oss kunder, de lover å fokuserer på lønnsomhet, og det får de til….  Skandiabanken  lover at de skal gi oss lettvinte nettbaserte løsninger, og innrømte åpent at de kanskje ikke var MIN bank, fordi de ikke driver med så mye individuell vurdering.  Og DET er faktisk en ærlig sak, for man skal jo ikke love noe man ikke har tenkt å holde.  Så de er verdens beste bank, men bare for dem som passer malen. Greit nok.    DnB har som sin visjon å være bank fra A-Å.  Det er et ambisiøst løfte, for det innebærer et ansvar for et livstidsløp i banksammenheng. Jeg har jo nå takket ja til dem, ikke bare for meg selv, men også på vegne av mitt barn.  Jeg skal følge med at de også overholder løftet sitt for ham.  De har tatt sjansen på en litt rufsete halvtvilsom alenemor, opp til meg å vise at jeg er verd det, men de må også bevise.

Jeg skjønner at banker må tenke på at vi skal klare oss og at vi ikke låner mer enn vi har råd til.  Jeg skjønner at de noen ganger må si nei til de aller villeste prosjektene, og jeg skjønner at de noen ganger vegrer seg for å ta sjanser.  Det jeg har hatt litt vanskelig med å svelge, er den umenneskeliggjøringen som fins i møte med finansinstitusjoner.  Der vi ikke lenger har navn, der vi er redusert til saldo og lånenummer…  Men der har vi et selvstendig ansvar… Sjekk hva de lover, DU er deres kunde, du er den som kjøper her…  Uten lånekunder/innskudd….niks mer bank….Så det så!

Jeg krever herved følgende av DnB, min nye bank:

Bruk NAVNET mitt når du snakker med meg!  SE på ansiktet mitt, og husk det!   Jeg er DIN kunde….ikke omvendt…..

Jeg er et menneske, jeg har håp, ønsker og drømmer…..Drøm med meg, og løft meg fram…så kan vi være sammen til evig tid om du vil, si nei til meg når det er rimelig, men bruk ord som er forståelige for en liten knott, og ikke bare fordi du kan.  Husk at DU spiller på MITT lag nå…  Velkommen ombord. Jeg ser fram til et langt samarbeid med deg,  vi blir nok lykkelige sammen.