Nå er det visstnok dem som har fått det for seg at MIN skilsmisse er kommet som et resultat av langvarig utroskap når de har lest min blogg.  Ser hvordan det lett kunne danne seg et sånt inntrykk, når jeg leser det i ettertid.   Vel, nå var vel det mer et generelt tankesprang, og et resultat av å ha lest mange triste historier og innlegg på sosiale media, og avisartikler og alt mulig annet sørgelig damelesestoff.

Trist og urettferdig for min eksmann, som dessverre har fått høre det fra kreti og pleti.  Og veldig beklagelig faktisk, for det har han virkelig ikke fortjent.

Har han vært kjip mot meg?  Ja, absolutt, og JEG har vært like kjip mot ham. Det er ikke ofte at langvarige forhold går i knas på bakgrunn av enkeltepisoder, og vårt har vel bare hatt såpass lite gjensidig kommunikasjon, at vi bare ikke kjente hverandre spesielt godt lenger.   Det er vel ikke noen grunn til å anta at han har bedratt meg mer enn jeg har bedratt ham.  Det største bedraget har vel vært at vi trodde vi hadde det greit, når vi egentlig gjorde hverandre ulykkelige.   Og har gjort det lenge…  Og der ligger den største utroskapen, og DEN er vel vanligere enn vi forstår, eller tenker over. Og den er nok nesten alltid gjensidig. Om man er seg bevisst på det eller ikke.

Er vel egentlig ingens feil, og begges feil… Og alle småting som til sammen bygde seg store murer og digre voller, som ingen av oss lenger kunne komme verken over eller forbi.   Eller rundt eller gjennom. Og når snøballen først er begynt å rulle, så vokser den i en faderlig fart og kommer ut av kontroll før man vet ordet av det. Og når den først er blitt et snøskred, så KAN den ikke stoppes.

Tilslutt blir alt smådill, til kjempedill, som ikke lenger er  bagateller. Noen ganger lar vi bagateller bli viktige, og andre ganger ser vi ikke hva som skjuler seg bak dem, av skumle monstre som kan ete forhold levende. Og som gjør det mens man ser på småting, og irriterer seg blå over småtterier.

Men det var ingens og begges feil at det fikk bli sånn. Men det var min feil at jeg lot det se ut som om han har holdt på med andre bak min rygg…og DET skal han faktisk ikke ha pepper for.   Det var vel atter en av de tingene som bare slipper igjennom, og som virket tilforlatelig der og da, men som ikke er det…  Som så mye annet som kan gå på trynet imellom to mennesker.

Kjenner at jeg blir lei meg og sint når jeg tenker på alt JEG har gjort, i ubetenksomhet, og uvitenhet, og i en overbevisning om egen ufeilbarlighet. Han sikkert likeså. Men å henge hele katastrofen på utroskap, det vil ikke være rett.

Så vidt meg bekjent, har det vel ikke vært noen andre inne i bildet, verken for han eller meg, men vi har ikke vært inne i bildet for hverandre heller.  Og at det IKKE kom noen inn i bildet, sier vel mye om hvor glade vi egentlig har vært i hverandre.  Sikkert like mye på tross av, som på  på grunn av.

Men noen ganger, så går det ikke likevel.. ikke på grunn av, men bare fordi……