Eksamen…oæ….og vårkåthet…

Eksamenstid…i morra er det første testen på hvor oppegående man egentlig er, sånn faglig sett.  Selv om jeg har endel spisse synspunkter på eksamensformer, så lar jeg det ligge til en annen gang.  I morra braker det uansett løs, om jeg vil eller ikke.

Hadde satt av dagen til å krampelese, sånn som alle pliktoppfyllende studiner med musefletter og matboks gjør, men så var det den fokusen da…  Først må man jo stå opp sånn skikkelig. Det involverer mengdevis med kaffe, litt TV, litt kjefting på to forrykte husblondiner som truer med å rive stua ned over ørene på meg, litt dusjing, mer kaffe, og så videre.  Hele ritualet med å bli oppstått tar et par timer faktisk..  Og så er det Sulten… «Om du inte eter, så kommer jag å klusser til din konsentrasjon….» kolla Facebook…og sånn har det gått slag i slag..  Er i ferd med å gi opp hele lesinga, og bare legge meg igjen, for dette GÅR ikke.

Men så kom jeg på det… Det faget jeg har eksamen i nå, det er mest bare synsing…  Og har veldig lite vitenskapelige fakta involvert…Er i grunn fantastisk for ei frøken som ikke fins akademisk anlagt for fem sure øre, og syns at empiriske data er fabelaktig kjedelig!  Så jeg håper at jeg kan synse masse, og ikke trenge å underbygge noe som helst med dokumenterte faktaopplysninger, for da er jeg berget.  Og hvis ikke….da er det kjørt….  Men det går sikkert bra.

Vårkåtheten er forøvrig kommet til heimen. Lillebolla har fått løpetid, og husets sekundærblondine, Skranglebein, holder på å gå ut av sitt gode skinn.  Lillebolla er fullstendig uregjerlig, og det hoppes, og løpes og snerres og snøftes 24-7.  Skranglebein må på ferieleir snart, for ellers kommer han til å revne i alle sømmene.  Personlig er jeg sjeleglad for at vi mennesker ikke har løpetid i ordets rette forstand, for DET hadde rasert alle muligheter for gode eksamensresultater ihvertfall.

Lurer litt på dette fenomenet med vårkåthet…kan liksom ikke huske at det noengang har vært noe spesielt med våren?  Mulig det er fordi gifte folk ikke er vårkåte, men nå er jeg ikke gift lenger, og jeg ser fortsatt ikke noe til den.  Mulig det kreves noe mer enn å bare bli skilt? Kanskje er det for tidlig på året? Våren her nordpå er jo liksom ikke kommet helt i gang, og da er det vel ikke snakk om at det skjer noe før sneen er borte?  Faen om jeg vet, men siden jeg faktisk er singel, er det like greit at vårkåtheten holder seg vekk.  Det hadde sikkert bare blitt slitsomt, og jeg kjenner egentlig ingen som kan eller vil gi en jomfru i nød litt nødhjelp. Og strengt tatt vet jeg ikke hvor interessert jeg ville vært i nødhjelp heller.  Vil heller ha nødhjelp av en som kan måke sne, montere takrenner, male hus utvendig og så videre.  Kanskje skifte dekk også.  Ikke sånn at jeg IKKE kommer til å få til disse tingene HELT selv, men det hadde vært faen så greit med litt muskler når stillaser og stiger skal reises, og tunge ting skal løftes. Sånt er faktisk ganske utfordrende når man er et lite knøtt med korte, tynne armer.  Hadde for øyeblikket vært mer takknemlig for hjelp til å bære tunge ting, enn sånn anna hjelp ihvertfall….

Men vårkåthet er en problemstilling som ikke behøver å adresseres før den eventuelt dukker opp.  Akkurat nå prøver jeg å ikke stryke til eksamen….

Reklamer

Pappahelg…

Så ble det freda´n…den store dagen for par i alle aldre, i hele Norges land.   Den første kvelden i uka da man kan slenge beina på bordet, og bare være sammen, lage mat, ete seg tjukk og trøtt, og slumre i en stol til det er på tide å legge seg.  Her i huset er fredagene blitt litt annerledes enn før, og det er litt å venne seg til.

Annenhver fredag er det Junior, meg og to luksusblondiner(kjøtere) som møter helga med pizza foran Tv´n og brus, annahver fredag er det bare meg og blondinene. Denne fredagen skal tilbringes i sofakroken med kun Lillebolla og Skranglebein(blondiner), et glass vin om jeg gidder, og beina på bordet. Annen hver fredag ligger det en hel helg foran meg, som regel uten en eneste plan, og jeg er såpass giddeløs, at jeg kreker meg ikke ut av døra på eget initiativ heller.  Så da sitter jeg her.  Men noen ganger er det litt godt da.

Denne spesifikke fredagen er jeg kommet hjem fra studiedager i Alta.  Tre dager med forelesninger, og hodet fullt av ideer og planer for framtida.  Denne fredagen var det veldig godt å komme hjem, uten å møte andre enn blondinene.  Jeg har nemlig tynt søster´n til å hjelpe meg i huset i påsken…. Hun gråt sine modige tårer, og tryglet om å få slippe, men når lillesøs kommer på besøk til storesøs, så ser det storesøs som bestemmer.  Og storesøs….det er meg!

Vi har malt taket.  Det er en h$!#%!$%1 jobb når man er 1,5 m høy, og ikke har gardintrapp. Vi klatret rundt på hver sin stol som små søte apekatter med håret fullt av maling, men jobben ble da gjort.  Taket har hatt en sånn litt grøfte-grumse-grå-spraglete valør ganske lenge, og når man har tilbrakt såpass mye tid på rygg på sofaen og stirret i taket som jeg har gjort i det siste, så blir det irriterende!  Derfor: maling!  Vi er usedvanlig klønete, både jeg og søster´n, så vi sølte litt på ene veggen, og da måte vi male den også….også ble det et håndavtrykk over ene vinduet…Siden vi drakk litt rødvin mens vi jobbet, så vi ikke det før det var for seint til å tørke bort, og da fikk det bare være, for vi hadde ikke mere maling, og Byggmakker hadde stengt for påsken…

Men alt i alt ble vi ganske fornøyde. Man skal jo ikke gå fagfolk i næringa, så det SKAL syns når amatører har jobbet alene uten tilsyn av voksne.  Stua ble lys og fin, vi fikk flyttet på ca alt jeg eier, og nå er det mer jentete her.  Og alt står der JEG vil at det skal stå.   Forståsegpåere vil nok hevde at det er «et ledd i en frigjøringsprosess» og det har de kanskje rett i.  Det ble på et vis lettere å puste her, og det kjentes mer som MITT hjem. Jeg har til og med kostet på meg nytt, litt sexy sengetøy, som ingen andre enn meg har sovet i….(Sitat fra frøkna på Kid som solgte det til meg…Har aldri tenkt på sengetøy som sexy helt av meg selv)

Nå når hjemmet mitt ikke bærer preg av andres smak mer, så har jeg nok tatt et steg framover, mot det livet jeg skal skape for meg, junior og blondinene.    Hva det spesifikt skal inneholde er forøvrig ikke avklart enda, men jeg kjenner på en frihet som ligger i å ha en åpen framtid.  Jeg VET ikke hva jeg gjør om tre år…for tre år siden ville tanken gitt meg panikk, men nå opplever jeg en undrende forventning knyttet opp mot framtiden, og en spenning på hva den kan bringe.  Jeg er ikke redd for min egen framtid lenger, og DET er godt på en alenefredag.

Vår….liksom….

Nå er det vår!!! Liksom…Det snør vannrett, og verden er stengt gr. uvær. Likevel kvitres det i media om vårblomster, vårtegn og 20 grader meg både her og der.  Nestemann som skryter av sommertemperaturer og sommerdekk, får seg en over trynet med en frossen laks, før vedkommende blir slått med en spade, og gravd ned i nærmeste sneskavel.  Er drittlei vinter!  Og snø..

Våryr skal man visst også bli sånn ca på denne tida av året.  Personlig har jeg ikke klart å finne kroppen min engang under ti lag med stillongs og ullgenser, og er ikke sikker på om jeg HAR en kropp under alle tekstilene.  Om jeg har, så er den nok både bleik og dvask etter å ha vært innpakket, som en litt uønsket julegave, i åtte mnd.  Jeg har ihvertfall ikke kjent noe til denne våryrgreia som det hyles om, tenker det bare er løse rykter og antagelser, og sannsynligvis ikke noe å bry seg om.  Sikkert et sånt søringfenomen, som vi finnmarkinger ikke kjenner til.

Vårdepresjon derimot, DET kan vi!  Det inntreffer sånn ca samtidig med roping om vår sørfra, og uling om våryrhet og andre tulleting sånn som planting av blomster i april, og verandakasser.  ALLE med vett i hodet vet at man IKKE planter blomster ut før rund St. Hans, for det er garantert at nattefrosten tar dem før den tid.  Såframt man ike har en stor gang, sånn at man kan ta uteblomstrene inn, er det bortkastet tid og penger å plante før.  Vårdepresjon kjennetegnes med høylytte sinneutbrudd mot hersens søringer som har det varmt, hatske ytringer rettet mot alle som våger å nevne ordet vår, eller nevner noe om varme, biske blikk mot en snetung himmel, mumlende noe sånn som»jaja, vi vet hvor vi bor..» eller lignende selvtrøstende fjollerier.  Nordlig vårdepresjon er en diagnose på lik linje med PMS, og er like dødelig og uforutsigbart.

Vårtegn her i nord er: slutt på skutersesongen, gjøk og sisik, trost å stær sender kort fra Afrika og varsler at de er forsinket pga. værforhold, postkassa tiner fram, postkassa sner ned igjen, postkassa tiner fram, slutt på isfisket, da alle har fått så mye is på bitteliten stang at fryser´n er full.  Vi ser asfalt. Brøytebilene kjører med plogen oppe av asfalten.

Vi har forøvrig et fiffig fenomen her nordpå som heter «tinesne». Dette er sne som rent optimistisk sett skal smelte den sneen som allerede ligger.  Det kan komme opptil to meter tinesne før noen reagerer,  og deretter fastslår at våren lar vente på seg.  Det kommer som regel en ti-femten cm tinesne i slengen, og da skal det bli mindre sne.  Tinesne er et veldig mystisk, meterologisk fenomen, og det inntreffer kun etter at sør har begynt å hvine fornøyd om sommervær.

Så nå venter jeg utålmodig på våren.  Den kommer sånn omtrent 17 mai, noen ganger etter.  Sjelden før.  Til da skal jeg hive tunge ting etter alle som bæljer om vår og sommervarme.  Og jeg skal true med juling og det som verre er, og jeg skal knurre: «Jaja, vet jo hvor vi bor»   To those about to rock….. F$%»$ you!   Jeg fryser, og har vårdepresjon!

Påske…..Del 3!

Såh…nå har påsken vart noen dager, og det er vel blitt helt klart at far i huset BLIR solbrent.  Unger og kjerring er smurt, så de har det nok bra.  Solkrem mot mannehud virker nok som en litt bedre idé nå, eller?

Jeg har nå sittet tre ganger i borg. Det var like kaldt og jævlig alle tre gangene og nå gidder jeg ikke det mer,ihvertfall ikke før det slutter å blåse. Ble kaldt i ræva og kaldt på fingrene og tærne. Heldigvis trenger jeg ikke streve i tre timer for å finne ut at det er kaldt, og heldigvis er jeg ikke svett og klam når jeg finner det ut.

Jeg følger forøvrig fjellvettreglene temmelig slavisk.   For sikkerhets skyld, for man skal være forsiktig i påsken. Og i solidaritet med alle påskeferiefolk der ute.Her er en oppsummering i tilfelle noen har glemt dem.

1. Ikke legg ut på langtur uten trening. Check!  Gikk tre skritt, evig langt nok for den formen jeg er i.  Pust-pes pust-pes. Besvimte nesten av utmattelse etter en tur i postkassa, så tipper langtur er utenfor rekkevidde.

2. Meld ifra hvor du går.  Har sagt ifra at jeg gikk ut. Man skal si ifra hvor man går.Selv om det er bare en kort tur.Og det er det. Virkelig.

3.Vis respekt for været og sjekk værmeldingen. Har sjekket værmeldingen, den var ikke interessert. Har vist respekt for været.  Været viste ikke respekt tilbake.

4. Vær rustet mot uvær og kulde.  Jeg er rustet med klær etter forholdene. Ekstra tøy ligger lett tilgjengelig i gangen, bare til å hente ved behov. Ryggsekken ligger i kroken. Spaden står på trappa. Rusten var jeg fra før.

5. Lytt til erfarne fjellfolk.  Jeg har lyttet til erfarne fjellfolk. De sa jeg ikke burde gå noen steder uten støttekontakt. Jeg forholder meg til det.

6.  Bruk kart og kompass. Har ikke kart og kompass.  Har stedstjeneste på mobilen, men regner med at det er trygt å bevege seg uten, så lenge jeg kan se huset.  Klarer uansett ikke å gå gå langt at jeg ikke ser huset.

7.Gå ikke alene.  Jeg går ikke ut alene. Det er gørrkjedelig, og gidder ikke lide alene i en jævla sneborg.  Skal JEG lide, så skal noen værsågod få lide sammen med meg! Det er faktisk ikke så stas å sitte i en hersens sneborg å liksom KOOOOOSE seg når det regner kattunger og blåser stiv kuling eller lignende.

8.Det er ingen skam å snu. Jeg snur tvert om det blir bare bittelitt trekk!  Eller om jeg ikke gidder å være ute likevel. Har fått informasjon om at jeg allerede burde skjemmes, så skammen blir ikke større av å gå inn igjen i samme farta.

9.Grav deg ned i tide.  Jeg er gravd ned i tide.  Til og med litt FØR tida var det noen som sa.  Det er bare misunnelse og dårlig næringsvett. Jeg tar ingen kritikk på dette punktet. Den som mener noe annet er bare dum og jeg er ikke enig.

10. (Nyskrevet regel) Ikke gå lenger enn du trenger.  Å gå langt er seriøst OPPSKRYTT!!! Og mamma; VET du mener det godt når du kommer å parkerer ski, sko og smurning på trappa mi, men ærlig talt, har ikke du lært noen ting på den tida du har vært mora mi?

Riktig god påske, vær forsiktig, for fjellet er skumle saker!  Jeg holder meg her.  Rett i nærheten av infrastruktur og sivilisasjon.

Påske påske……påske…….Del 2

Sånn…vel anbrakt på hytta?  Etter gårsdagens utfart i laaaaaang og enda lengere kø, bak ørtogfjørti likesinnede, er du endelig framme.  Mor har allerede bestemt seg for å stikke hjemom en tur, for å hente mobillader og kamera og påskekrimmen.  Dessuten har hun glemt å ta med solkrem, og påskesola er skummelt sterk.  Far i huset fnyser gjerne av sånne litt homsete klisjegreier som solkrem, for han BLIR ikke solbrent.  Men ungene må smøres selvfølgelig.  Far smører bare ski. Og skuter. Og en matpakke, om ikke noen andre gidder å gjøre det for ham.

Det kokes kakao og sjekkes værmelding. For skal man på fjellet, så må været være bra. Eller akseptabelt.  Eller egentlig…så lenge man ser fra løypestikke til løypestikke, så er det evig godt nok.  Det fins ikke dårlig vær, bare dårlige klær.  Eller pingler som ikke burde sette sine bein utendørs. Sånne som bare kjører eller går til nærmeste sneskavel, og graver seg ned der.  Sånne regnes ikke som skikkelige fjellfolk, og er en skam å bli sett med. Så det GJØR man bare ikke.  Man kjører forbi, med et hånlig lite vink, eller et litt nedlatende nikk…. et sånt som sier «jassågitt….sitter du der…ha..»

Jeg hører til den sistnevnte kategori.  Er såre fornøyd med å tasse til enden av egen tomt og lage meg en bitteliten sneborg.  Rett i nærheten av kaffetrakter, toalett og vindunk.  Ser ikke helt hensikten med å kjøpe meg et ekstra kjøretøy til kr sinnsyk sum for å kjøre en liten tur eller to i året.  Ei heller ser jeg poenget med å stroppe en pinne på hver fot, og ta en pinne i hver hånd og tung sekk på ryggen for å komme meg langt til fjells.  Jeg har akkurat det samme som alle andre rett her, på min egen tomt.  Jeg har sne, kakao, påskesol, om man er så heldig, og fred og ro.  Og jeg har appelsin og Kvikk-Lunsj. Og mer Kvikk-Lunsj og appelsin tre skritt unna om det skulle bli fritt.

Jeg trenger ikke sjekke værmelding. Jeg ser ut vinduet.  Er det fint, går jeg ut, er det ikke, så blir jeg inne. Enkelt og greit.  Blir jeg lei, går jeg bare inn, samme hvis jeg blir kald.   Jeg har engangsgrill og pølser, og om jeg ikke gidder å grille, så kan jeg tusle inn på et fullt utstyrt kjøkken og lage meg noe deilig å spise.  Pølser fra engangsgrill er nemlig ikke deilig.  De blir alltid litt svidd…eller ikke skikkelig varme, og ikke er pølser spesielt godt i utgangspunktet heller. Og særlig ikke med tørre lomper eller vasne, halvtinte brød.

Så bare stikk på fjellet dere:)  Jeg skal sitte rett her, og bare late meg, mens dere andre vaser og kaver for å komme dere på fjellet, god tur, og husk fjellvettreglene!  Siste tilføyelse, ny regel laget av meg: Fjellvettregel nr 10: Husk å ikke gå lengere enn du trenger!

 

Påske, påske påske…påske, påske påske!!!

Nå er det tid for appelsin, Kvikk-lunsj og Ludo på hytta!  Stakkars alle dem som ikke har hytte, for de blir helt alene i tomme byer, med kun en enslig kråke til selskap!   Det er tid for å pakke alt man eier i bilen, og forflytte seg til et snedekt landskap og en furupanelt liten flik av himmelrik i en uke.  Hva trenger man for en gjennomsnittlig påskeferie på hytta da?

1.Proviant for minst tre uker, utregnet etter formelen (ant) familiemedlemmer x4+3.  Bare sånn at man ikke skal gå fri for noe, for man er jo milevis unna nærmeste bensinstasjon eller butikk. (Sannsynligvis ikke, men det er uansett best å være på den sikre siden.)

2.Klær for hele familien, for alle tenkelige temperaturforhold. Påsken er sein i år, kan bli alt fra varmt til kaldt.  Som ventet kanskje i april..Men det er uansett greit å ha med litt ekstra,sånn for sikkerhets skyld.  I tilfelle man blir våt..eller kald.

3.Sengetøy, håndklær og duker, og servietter og stearinlys…  gjerne noen ekstra sett med sengetøy og håndklær, for det kan jo komme gjester.

4.Skotøy. Skisko, scootersko, snowboardsko, alpinstøvler for hele familien.  Blir ca 12 m3 med sko. 

5.Ski og akebrett til hele familien, også pulken til den minste som ikke går på ski selv enda, men har med ski likevel.

6.Husets kjæledyr. I bur, dopet ned med valium, for Pus hater å være i bil, og Fido spyr før det er gått to km.  I tillegg må det også medbringes kostbar spesialmat til 1000 kr pr. gram, for Pus er kastrert, og Fido har allergier. Det eneste som blir igjen hjemme, er gullfisken Blubb og hans kompis Doffen….Undulaten Emma er anbragt i skoeske for fjelltur, 

7. Sneskuter. Og slede. Og buret til undulaten.Og senga til Fido, og senga til Pus.Og en kartong engangsgriller.

8. Brus, juice, øl, sprit og rusbrus.Og vin. Hvit og rød. og Baileys. I mengder. Det kommer sikkert noen innom, og da må man ha litt å by på. Når alle disse greiene er pakket, så kommer man på at man ikke har pakket soveposer og liggeunderlag, så da må man pakke det også.

Sånn, nå skulle at være ramset opp.  Mor pakker ned, og Far pakker i bilen.  Når bilen er full, og hengeren er full, er det endelig på tide å suse på påsketur. Ungene hyler og bikkja spyr, mens katta remjer som om noen holder på å slite beina av den.  Far er svett, og Mor er svett, men så er dere endelig framme. På påskefjellet.  På hytta er det ikke innlagt vann, og det er seint og ungene er trøtte.  Det er tre minus ute, og tolv minus inne i hytta, som naturlig nok ikke har vært brukt på en stund.  Vann må hentes, ved må bæres, og ikke minst må alt fra bilen opp, og inn i hytta.   Når hytta endelig er varm, og ungene sover søtt i hver sin seng. kan påskefreden endelig senkes over de tusen hytter.  Mor husker på at hun har glemt å pakke kamera, og mobillader, og den nyinnkjøpte påskekrimmen ligger på sjenken hjemme.  Men påsken er i gang…og det skal bli beste påsken noensinne….

Meningen med livet..

Meningen med livet…eller meningen med å leve….  Ok, så har jeg insett at jeg kanskje ikke er den her som har mest å tilby. Ikke heller den som kommer til å etterlate meg stor og viktig bagasje for etterslekta.  Kankje et blogginnlegg eller en sang om jeg er heldig, men i all hovedsak kommer jeg til å gå over i historien som en ubetydelig parentes.  Som de fleste av oss.   Så hva er egentlig meningen med livet… med MITT liv…????

De siste dagene har jeg innsett et par ting.  En: Jeg er ikke viktig, men mitt barn er.   To:Jeg er viktig for mitt barn.  Det er i grunnen alt…  Ikke mye sier du?  Jo….er da det?    Jeg er mamma….jeg har ansvar for å forme mitt barn til en samfunnsnyttig borger, og gi ham grunnverdier som han kan bygge sin personlighet og sitt framtidige liv på.   Jeg har ansvar for å beskytte mitt barn mot alle påvirkninger som vil kunne gjøre ham til en trussel mot frihet, liv og helse for andre mennesker. Og for seg selv for den del.  Jeg har ansvar for å lære ham verdien av omsorg og empati, og å møte sine medmennesker med respekt og omtanke.  Jeg har ansvar for å lære ham forskjellen på rett og galt, og trøste ham når han trår feil.   Kommer han til å trå feil?  Garantert!  Det gjør vi alle, om vi vil innrømme det eller ikke…

Hva gjør vi da når vi trår feil?  Når vi, uten å nødvendigvis mene ondt med det, tråkker på andre mennesker?  Hva gjør vi da?  Ber vi om tilgivelse?  Ser vi lenge og hardt på oss selv, og prøver å dra det lille vi kan av lærdom av de feil vi gjør?  Tenker vi på hvordan vi kan unngå å gjøre det igjen?  Lærer vi oss en bevissthet rundt vår egen tilstedeværelse?  Håper det…. Personlig så prøver jeg på det… Får jeg det til?  Ikke alltid…  Jeg har gått i baret på de samme tingene hundre ganger, med små variasjoner, og kommer sikkert til å gjøre det igjen….tusen ganger.  Men jeg forsøker…   For hver gang jeg tråkker på et annet menneske, ofte uten å skjønne det før etterpå, har jeg faktisk lært noe. Om meg selv, og om livet levd…  Og det er ikke alltid vakkert. Livet i seg selv er ikke vakkert.  Men det KAN være det. I all sin ubetydelighet.

Men hva gir det mening?  Det er vel opp til hver enkelt å avgjøre. Floskel og klisjé, godt mulig, men det er blitt det fordi det er sant, og har vært sant en hel masse. For meg kan det være så enkelt som en middag med barnet mitt, en tur med hunden, eller en øving med bandet der alt sitter, eller der man skaper ny musikk.  Eller en halvtime med tegneblokka….eller bare skrive litt tøv på en fjasete blogg.  Det trenger ikke være mer enn det.  Kan faktisk være bare en stille stund i fjæra en sommerkveld,  eller å sitte på trappa å høre på regnet.  Eller ligge i senga med en bok på en tirsdags formiddag, mens alle andre er på jobb. Eller et glass hvitvin på en ukedag…det er deilig rebelsk ihvertfall….

Men hva er meningen med MITT liv, som sådan, og i den store sammenhengen?  Tja…sikkert ingenting, sikkert alt..  sikkert akkurat det jeg legger i det.  For meningen med MITT liv kan ikke defineres av andre, og jeg kan ikke tillate andre å definere det for meg.  Jeg må finne mine meninger, og kanskje er grunnen til å leve en annen i morgen enn i dag?  Og kanskje finner jeg mening i småting, mens jeg burde være mer opptatt av de store ting?

Hm, hvem vet.  Vet vel bare at de mest meningsfylte øyeblikk i livet, har gått meg forbi uten at jeg så dem klart før etterpå.  Og det kommer sikkert flere dyptgripende øyeblikk som jeg kommer til å gå glipp av. Men jeg er her, jeg er nå, og i filmen om mitt liv spiller jeg hovedrollen så bra at ingen kan gjøre meg den etter.

Sånn før helga…

Nå er det helg snart.  Igjen.  Denne helga har jeg ikke mye singeltid ihvertfall.  Fredagen går med til spillejobb med bandet mitt, All About the Sound, på City scene i Alta.  Transport, lydprøver, middag osv osv, kommer til å spise opp absolutt hele dagen.  Det blir en god dag.  Litt utfordrende kommer det til å bli, ettersom jeg var så usannsynlig klønete og ramla på snørra forrige fredag, og pådro meg en forstuing i høyre hånd.  Heldigvis ikke den venstre når man skal spille gitar, men uheldigvis den høyre, for det gjør alt annet man skal gjøre til en utfordring….  Prøv selv, bukser med glidelås og knapp….åpne en vinflaske….få opp sjokoladepapir..  Ok, sjokoladepapir gjelds ikke, for det fins ingenting som holder meg unna sjokolade!  Om jeg bare er sjokoladesulten nok, så spiser jeg den med papiret på om jeg er nødt!  Skulle ikke tatt meg for, det hadde sikkert blitt mindre skader om jeg bare hadde landet på hodet. Men på den annen side, så er man ihvertfall ikke beinskjør…Og det er da noe å være glad for i det minste?  But anyway…får tape plekteret fast i fingrene på fredag,  om det må til, for the show must go on!  Heldigvis er jeg hovedsaklig syngedame, og det trenger man ikke hender til. Bortsett fra når man skal peke truende på publikum, eller gjøre en ufin gest, men sånt gjør ikke jeg.  Man er da en DAME og har litt mer klasse enn som så håper jeg….Så for de av dere som gjerne vil høre meg synge, og ikke bare lese våseriene mine, så er det på City Scene fredag 4 april det skjer. Kl 22!  Og så kommer Senjahopen, og det blir også stas!

Sånn mens man er inne på DAME, denne dama hadde tenkt å pusse opp bittelitt hjemme.  Gi stua litt ny farge, og flytte litt om på saker og ting.  Sy nye gardiner osv…Det hadde jeg tenkt å begynne med forrige helg…  Det er nå utsatt til sånn ca påske, eller etter påske.  for når jeg datt, så gikk på en måte maletrangen litt over.  Jeg har ikke lyst til at noen skal gjøre det for meg heller, for det er litt fint å kjenne på at jeg kan SELV.  Jeg trenger ikke hjelp til å male to strøk, og flytte noen møbler.  Men så datt jeg, og nå trenger jeg visst hjelp likevel….  Faen.

Fikk en liten knekk i selvstendigheten når helt vanlige ting plutselig ble dritvanskelige. Og siden sønnen har opplyst sin mor om at det er strengt forbudt med barnearbeid, så er det ikke annet å gjøre enn å vente til det slutter å gjøre vondt, og man kan ta tak selv igjen.  Ok, så syter jeg, er ikke døden nær, VET det….er ingen som har krepert av å ha litt vondt en stund, men FAEN!  Så irriterende….Akkurat når jeg hadde så mase ting å gjøre, og masse oppgaver som skal skrives, og masse musikk å spille…J&%&% typisk.  Forøvrig er jeg helt sikkert bra igjen i neste uke, og det er bare å be om at arbeidslysten ikke skal forsvinne imens.  Men til da: Jeg trenger faktisk hjelp….har to digre og utslitte lenstoler som må til sitt siste hvilested på tippen…  om noen hjelper meg å få dem til helsikes ut av stua blir jeg glad, om noen fjerner dem og hiver dem for meg så blir jeg enda gladere…  Om ikke,så klarer jeg det selv…men ikke denne uka.  Denne uka skal jeg jamre meg over vondt i hånda, også skal jeg synge på fredag… Alt går seg til for snille jenter, og noen ganger for meg også.  Råkk Ån!