Dameting og manneting…

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/frp/frp-politiker-raader-norske-menn-aa-hente-seg-asiatiske-koner/a/150944/

Denne sakset jeg fra nett…en helt vanlig betraktning fra en helt vanlig Frp-fyr. I og for seg ikke noe oppsiktsvekkende med denne type ytringer, men det var likevel noe som fikk meg til å stoppe opp.

Han sier: Norske kvinner er opptatt av karrieren og ikke av å gjøre mannen sin fornøyd.   Det pekes på at vi ikke er yndige, høflige og opptatt av hus og hjem på samme måten som asiatiske kvinner.  Og det stemmer helt sikkert.

Personlig er jeg opptatt av hus og hjem, men ikke for å tilfredsstille en mann.  Jeg gjør unna nødvendig vedlikehold, herunder også snekkerarbeid, med dødsforakt, jeg vasker når jeg må, og støvsuger sikkert altfor sjelden.   Jeg har som singel dame vært nødt til å lære meg noen såkalt mannlige ferdigheter, sånn som snekring, trilling av trillebår, skifting av dekk og smøring av sykkelkjede.  Og gjett hva:  Ingen av delene var spesielt vanskelig!  Tungt i noen tilfeller, bevares, men ikke SÅ tungt at jeg ikke fikk det til.

Jeg har i løpet av det siste året fikset følgende:  Nedløpsrør til takrenner.  Fant masse deler og greier, og med litt hjelp av Google, en video på You-tube, og en forståelse av hvilken vei vann renner, så kom rørene på plass.  Jeg har lagt om fra vinterdekk til sommerdekk, og tilbake til vinterdekk igjen, helt selv.  Jeg har malt og skrapt huset utvendig, og jeg har reparert taket midlertidig.  Jeg har lagt nytt bjelkelag på terrassen, fordi det var så mye svikt og knirk. Og jeg har trillet ut tonnevis med ny grus på gårdsplassen.

Og gjett hva:  Kunne aldri fått til det om jeg skulle konsentrere meg om å være yndig.  For jeg ble faktisk både skitten og svett, og måtte håndtere manne-verktøy.  Slike som går på strøm, og ikke bare holde meg til å slå inn småstifter til broderioppheng med en bitteliten, blomstrete hammer.   Jeg har anskaffet kappsag, stikksag og drill, og ikke sånn rosa skit, men skikkeig proffverktøy!  Vet ikke om menn flest finner en skitten og svett dame med power-tools spesielt attraktiv, men ærlig talt så driter jeg i det så lenge huset ikke faller ned over ørene på meg!

Til sommeren skal jeg reparere taket permanent. Skal skifte papp og endel råtne bord.  Tenker det kommer til å bli tungt, men ikke sånn at jeg ikke får det til.  For taket må jo bli tett, og da må jeg bare til pers da.

Om jeg skulle følge Frp-mannens oppskrift, så skulle jeg da egentlig sittet inne og følt meg aldeles overveldet fordi alle disse oppgavene ikke ble gjort. Kanskje jeg kunne bakt noe, eller hengt opp en blomstrete gardin i min frustrasjon, for så å gråte en skvett fordi det knirker når man skal gå over terrassen, og det regner inn gjennom et hullete tak?  Jeg kunne selvfølgelig ha sittet på mitt nyvaskede kjøkken og fundert over hvordan jeg skulle få en mann til å fikse dette for meg, og jeg kunne bare ha strøket noen duker for å gjøre det pent inne.

Ser ikke at noen av disse tiltakene ville ha løst et eneste ett av mine problemer med huset , og ser ikke heller at jeg har noen sjanse i havet til å få en mann til å gjøre dette for meg, uten at det koster skjorta. Så da får jeg finne meg i å ikke være yndig.

Men alt håp er ikke ute!  For om et par års tid, når jeg er ferdig med å gjøre sånt ukvinnelig arbeid, DA kan jeg være en yndig og søt kvinne igjen!  Om jeg får det til da…

Yndig har ikke helt vært min greie og jeg er faktisk karriere-orientert.  Jeg kommer aldri i verden få til å være kone-pone til noen som helst, og jeg kommer til å fikse det som fikses trengs!   Jeg er glad i huset mitt, og jeg liker å holde på hjemme, men jeg liker å snekre…og male..og trille med trillebår….   Sånn stryking av sengetøy, skjorter, gardiner og duker gjør meg aggressiv, og baking gjør meg fortvilet!  Det eneste damete jeg får til, er å lage mat. Så om det fins en mann som vil ha litt ukvalfisert snekkerhjelp i bytte mot husvask og kakebaking, så er det bare å rope ut, kan sikkert hjelpe deg med dekkskift også, men da må du bake TO kaker!

Jeg ønsker meg forresten rosa arbeidsbukser…med snekkerforkle…sånn at jeg kan være så yndig som mulig, mens jeg gjør ting som ikke er yndig i det hele tatt….

Kardemommeloven, ytringsfrihet og krenkelse.

Vi har en fin lov i Norge. En veldig fin lov, som mange sverger til, og siterer flittig.  Den går sånn her:  Du skal ikke plage andre, du skal være grei og snill, og forøvrig kan du gjøre som du vil. (Sitat:Thorbjørn Egner)

Denne loven gir hvem som helst fullmakt til å gjøre som han vil, såframt det ikke går ut over noen, og sånn er denne finurlige loven brukt for å framme egne synspunkter, forsvare sine handlinger, og rett og slett som et frikort til å «gjøre som man vil».

Men denne loven er nok litt mer finurlig enn den kan virke ved første gangs gjennomlesing.  Første ledd av loven omhandler nemlig en paragraf om å ikke plage andre, og DET ser det ut som om mange har glemt.  Når man kan gjøre som man vil så innebærer det et ansvar for å ikke støte, fornærme, eller på andre måter plage andre, og da kan man slett ikke gjøre som man vil.  Det krever i grunn stor, etisk tenkning for å kunne leve etter denne loven.   Og som forsvar for alle kjente friheter, herunder religionsfrihet, pressefrihet og ikke minst ytringsfrihet, så er denne loven faktisk riktig ubrukelig, fordi den er totalitær!   Reell ytringsfrihet er ikke mulig under Kardemommeloven, fordi implisitt i ytringsfriheten ligger muligheten til å krenke,og til å bli krenket.  Det er ikke mulig å ikke plage andre om du skal hevde en mening, et synspunkt eller være satirisk. Du vil ALLTID løpe risikoen for å såre eller krenke, tilsiktet eller ei.  Rent personlig blir jeg krenket av mange ting, men det er individets rett å ha en mening som er forskjellig fra min, og det er også deres rett å hevde sine synspunkter.  Uavhengig av mine følelser.

En viss form for sensur er greit, men det gjelder stort sett de tilfeller der man skal beskytte enkeltpersoner og marginaliserte grupper fra forfølgelse, fordømming, eller i noen tilfeller seg selv…   En religion, eller en gud kan ikke påberope seg å komme inn under denne typen beskyttelse, og må tåle litt satire, uenigheter og diskusjon.  Religiøse diskusjoner og meninger kan heller aldri komme inn under Kardemommeloven, fordi det ALLTID vil være noen som lar seg plage av religiøse synspunkter, og dens tilhengere.  Selv om jeg forstår at religon er nært og personlig, og rører ved dype følelsesstrenger hos de troende, så er det min rett å være uenig i deres dogmer, det er min rett å ikke leve etter religiøse lover, og det er min rett å ytre forakt for disse.  Men det betyr ikke at det er min plikt, selv om det noen ganger er så inderlig vanskelig å la være…  Og det er ikke alltid man skal skåne religiøse og kulturelle tær fra å bli litt trampet på.

Her er en liste over religiøst og kulturelt betingede greier som JEG føler meg krenket over:

1. Omskjæring av småbarn i Guds navn.  Jeg skjønner ikke at ikke Gud skal kjenne igjen folket sitt uten at de er omskåret? Om han er allmektig, så er en sikker identifikasjon av sine troende det minste man kan forvente. Og det med alle legemsdeler intakt!

2.Kvinner iført 1000000 meter tøy fra topp til tå.   Jeg fatter ikke hvorfor de trenger å tulle seg inn så ingen ser dem? Mulig det var nyttig i ørkenen, eller dengang bruderøvere var vanlig, men nå skjønner jeg ikke vitsen?  Å skjule en helt ung jente bak metervis med tekstil,  er å seksualisere et barn, og det er faktisk et sykdomstegn i mine øyne….

3.Skjeggete menn som nekter å anse kvinner som fullverdige medlemmer av menneskeheten.  Behøver vel strengt tatt ikke forklare denne….håper jeg…..

4.Sharialover.

5.Krenkede religiøse som påberoper seg rett til å drepe for å beskytte guden, profeten eller hva-det-nå-var. Igjen: Stol på denne allmektige guden, at han klarer å sende oss vantro dit vi hører hjemme på egenhånd!  Om han altså er så allmektig da…  Hvem er du, som liksom skal være hans stedfortreder? Er ikke det helst betraktet som et tegn på mental sykdom i moderne tid?  Og hvor mange jomfruer tror du egentlig han har på lager?

Nå er det sånn at alle disse ovennevnte krenkelsene ville være strengt forbudt i henhold til Kardemommeloven, men sålenge vi ønsker å være frie, og inneha friheter, så er det kanskje best at vi ikke bruker denne lovteksten…   Men dere krenkede religiøse burde tenke på en ting:

Vi frie mennesker bruker humor aktivt i vår kommunikasjon.  Humor er en måte å ufarliggjøre vanskelige spørsmål, og om man kan bruke humor og satire for å belyse et spørsmål, så er det samtidig en aksept i det.  En aksept for at dine dogmer er reelle, for at vi anerkjenner ditt trossystem, på at vi aksepterer at din religion fins, med alle sine særheter.  Det ligger en inkludering i det å bli angrepet med humor som våpen.  Det ligger også en ufarliggjøring og avmystifisering i humoren.  Så lenge vi kan le av deres dogmer, så må vi også tilegne oss kunnskap om dem.  Og med kunnskap følger debatt, uten våpen, uten fordømmelse, og uten ond vilje.  Vi forstår utmerket godt at humor også kan krenke, men det er faktisk prisen å betale for å leve i en fri verden. Og for å nyte friheter uten trusler om død og lemlestelse.

Sprengkulde, snø, og folk nordfra…

Vi har det sprengkaldt.  Helt nede i -40-og-noe enkelte plasser. Skolebusser og renovasjon er innstilt, og vedhandlerne gnir seg i nevene over å tjene millioner på frosne folk nordfra.

Vi nordpå ler oss ofte nesten ihjel når det kommer snø sørpå.  Ti cm snø på en dag, og så er kaoset et faktum. VI, derimot, lar oss ikke affisere av ti cm snø. For DET er vi vant med.  Vi kjører på sommerdekk til etter tredje snøfall på høsten, og vi lar oss ikke stoppe av glatte veier resten av vinteren heller… For VI kan nemlig kjøre på vinterføre, og det fins ikke dårlig vær, bare dårlige klær!  Dette er vi oppfostret med, dermed fryser vi ikke, og er rustet for å tåle absolutt alle former for vær og vind.

Snakket med en søring som var helt fortørnet over at vi nordfra ikke tålte mer kulde enn han, og at vi ikke var mer ute for å se på det fantastiske lyset, og nyte den friske luften.  For det første skjønte jeg ikke hva han mente med fantastisk lys, for vi er i slutten av mørketida, og det innebærer ca en time om dagen med noe dagslyslignende lys, og resten av tida er det stappmørkt! Og jeg syns nok lufta blir i overkant frisk, når det å puste innebærer at neseborene umiddelbart fryser igjen, og gjør en naturlig pusterytme aldeles umulig.  Han syns det var fantastisk, jeg synes han har mistet alt vett.  Fryst det vekk kanskje.

Og nordlys..?  Fantastiske greier, men nå er det ikke sånn at himmelen står i flammer hver kveld… Ofte er det bare en blass, grønn liten stripe, og DET gidder ikke jeg å løpe ut for å se på ihvertfall!

Man skulle tro at vi nordfra er naturlig rustet for kulde og vær, men det er vi ikke…..Ikke jeg ihvertfall….

Jeg fryser som en kjøter om dagen!  Greit at jeg er Finnmarking, og dermed skulle være utstyrt med anti-frysegener gjenom min samiske arv, men tror nok at disse genene er defekte hos meg.  Jeg fryser helt til graderstokken kryper opp til +15, og etter det fryser jeg bare litt mindre enn før.  Jeg brenner opp et par-tre hektar med fin bjørkeskog i løpet av vinteren for å holde frosten unna knoklene, og jeg har samtlige paneovner på maks i perioden August-juli.  De to siste ukene er jeg på ferie i Syden, og da senker jeg innetemperaturen, ettersom jeg er mitt miljøansvar bevisst.

Jeg har utstyrt meg med alle tenkelige former for varme klær, men selv om jeg kler på meg til jeg er like tykk som et hoppeslott, så fryser jeg uansett!  Jeg har ingen naturlig forståelse for folk som elsker å vase på fjellet i allslags vær, ei heller for dem som EEEELSKER at det snør!  Jeg er naturlig motstander av utendørsaktiviteter i perioden september til mai , og jeg fatter ikke denne besettelsen for å være ute å «sloss mot elementene»!  For dem som ikke vet hva det innebærer, så er det da snakk om overnatting i telt på vinterstid, ski eller snøscooterturer som varer mer enn et kvarter, og ellers alle former for turgåing i storm eller temperaturer kaldere enn -1.

Jeg sloss mot elementene på den eneste måten et sivilisert menneske kan gjøre.  Jeg holder meg innendørs, under et pledd, med bjørkeskog i ovnen, kaffe i koppen og stengte dører.  Jeg fatter ikke hvorfor vi bruker så mye tid og penger på å gjøre det fint innendørs, om det er meningen at vi skal være utendørs.. Og jeg akter ikke å bevege meg utenfor huset, annet enn helt korte turer for å hente proviant på Rema, eller mer ved fra min lokale vedleverandør.

Selv om det kanskje er litt ufint av meg å punktere myten om den tøffe, hardføre nordboeren, som tåler alt, så er det ihvertfall EN ting vi kan enes om at vi liker:  nemlig STORM!

Jeg elsker stormer, orkaner også.  For med ekstremvarsel og stengte veier, følger en fordel…  Nemlig aksepten for å trives innendørs.  «Vi står han av» sier vi, og klasker oss på brystet, men det vi EGENTLIG gjør, er å hemningsløst nyte en uplanlagt fridag foran peisen.  For når det stormer og snør, og hele verden er stengt, da er det ikke noe å gjøre med det.  Og DER er jeg som alle andre Finnmarkinger!  Jeg fyrer i ovnen og sier som dem: «Vi vet hvor vi bor!»

Hysteriske, fanatiske og fullstendig sinnsyke?

Så har det skjedd igjen…Redaksjonen til et fransk satiremagasin har blitt skutt i fillebiter, og liv har gått tapt. 12 liv faktisk.  Og hvorfor?

Fordi noen forskrudde religiøse fanatikere har bestemt seg for å «hevne profeten» etter at dette magasinet har ytret kritikk mot deres religion…Og trykket noen ganske uskyldige tegninger av en forlengst død profet…  Disse forskrudde fanatikerene har i fullt alvor trodd at verden kan skremmes til å underkaste seg deres syn og doktriner om vi bare blir redde nok..om vi bare føler trusselen..om vi bare ser mange nok ganger at de ikke anser vantro menneskeliv som verdifulle….  Men dengang ei!

Ingen har vel glemt opptøyene da de beryktede Muhammed-tegningene kom på trykk for ni år siden.  Brenningen av ulike nasjoners flagg i forsvar av profetens ære, og debatten om respekt og forståelse for religiøse synspunkter og følelser.  I tillegg kom mer eller mindre respektløse karikaturer av Jesus, ment å skape forargelse, men møtt med iskald likegyldighet og skuldertrekk.

Jeg har ingen forståelse for at religiøse synspunkter skal framtvinge denne typen handlinger som vi har sett i dag.  Jeg har ingen forståelse for at religiøse lover og skrifter fra tusenvis av år siden skal få diktere dagsorden i dag.  Jeg har heller ingen forståelse for at noen kan synes det er rett, og anser alle som gjør det for splitter, pine gale.  Personlig er jeg vel det som kan kalles både gudløs og vantro, og syns religiøse diskusjoner på et filosofisk plan er både interessante og givende.   Men da er det gjerne budskapene og metaforene som er oppe til debatt.  Det kunne aldri ramle meg inn i månelys å leve etter en skrift som er håpløs utdatert, og ikke engang tar høyde for menneskelig utvikling om man skal tolke den bokstavelig.  For å gjøre dette, må man etter min mening, være temmelig analfabet, ha en vanvittig begrenset oppfattelsesverden, og kanskje mangle litt basis kunnskap om livet utenfor jordhytta.  Religion er som å ha en kuk, greit at du har en, flott at du er stolt av den, men ikke vift den i ansiktet mitt uten at jeg har bedt om det!

Jeg fordømmer ingen spesifikk religion for sin fanatisme, for radikale ekstremister fins i alle religioner, men faren for både ytringsfrihet, religionsfrihet og liv oppstår når fanatikere har den utrolige frekkhet å sette seg i sin guds sted, og påstå at de utfører handlinger til gudens ære…. i det øyeblikket forsvinner min forståelse for at det fins ulike livssyn, og i det samme øyeblikket starter min fordømmelse. Og jeg tipper jeg ikke er alene i fordømmelsen.  Og det er da vi er over i farlig terreng…  For om vi tillater oss å fordømme og stigmatisere hele grupper basert på hva skrullinger finner på i sin selvrettferdige religionsrus, da har vi lagt grunnlaget for å skape ny ekstremisme…anti-religiøs fanatisme…  Og jeg tipper det ikke er hakket mer verdt å samle på, enn religiøs ekstremisme.  Vi kan fordømme handlinger, men vi bør ikke fordømme religionen. Husk bare at en religion er uskadelig og harmløs i seg selv, det er troen og handlingene som definerer dens verdi.  En religiøs skrift har ingen kraft alene, det må mennesker til for å gjøre den gyldig.  Og om menneskene vil modernisere religionene for at den skal passe inn i moderne levesett, så er det en menneskerett, og nesten tvingende nødvendig for verdens fortsatte utvikling.

Jeg velger å fordømme grusomheter begått i religionens navn, go DU som tenker på å sende meg en bombe i posten for det:  BARE PRØV!  Jeg vet hvor du bor!