Vi har det sprengkaldt.  Helt nede i -40-og-noe enkelte plasser. Skolebusser og renovasjon er innstilt, og vedhandlerne gnir seg i nevene over å tjene millioner på frosne folk nordfra.

Vi nordpå ler oss ofte nesten ihjel når det kommer snø sørpå.  Ti cm snø på en dag, og så er kaoset et faktum. VI, derimot, lar oss ikke affisere av ti cm snø. For DET er vi vant med.  Vi kjører på sommerdekk til etter tredje snøfall på høsten, og vi lar oss ikke stoppe av glatte veier resten av vinteren heller… For VI kan nemlig kjøre på vinterføre, og det fins ikke dårlig vær, bare dårlige klær!  Dette er vi oppfostret med, dermed fryser vi ikke, og er rustet for å tåle absolutt alle former for vær og vind.

Snakket med en søring som var helt fortørnet over at vi nordfra ikke tålte mer kulde enn han, og at vi ikke var mer ute for å se på det fantastiske lyset, og nyte den friske luften.  For det første skjønte jeg ikke hva han mente med fantastisk lys, for vi er i slutten av mørketida, og det innebærer ca en time om dagen med noe dagslyslignende lys, og resten av tida er det stappmørkt! Og jeg syns nok lufta blir i overkant frisk, når det å puste innebærer at neseborene umiddelbart fryser igjen, og gjør en naturlig pusterytme aldeles umulig.  Han syns det var fantastisk, jeg synes han har mistet alt vett.  Fryst det vekk kanskje.

Og nordlys..?  Fantastiske greier, men nå er det ikke sånn at himmelen står i flammer hver kveld… Ofte er det bare en blass, grønn liten stripe, og DET gidder ikke jeg å løpe ut for å se på ihvertfall!

Man skulle tro at vi nordfra er naturlig rustet for kulde og vær, men det er vi ikke…..Ikke jeg ihvertfall….

Jeg fryser som en kjøter om dagen!  Greit at jeg er Finnmarking, og dermed skulle være utstyrt med anti-frysegener gjenom min samiske arv, men tror nok at disse genene er defekte hos meg.  Jeg fryser helt til graderstokken kryper opp til +15, og etter det fryser jeg bare litt mindre enn før.  Jeg brenner opp et par-tre hektar med fin bjørkeskog i løpet av vinteren for å holde frosten unna knoklene, og jeg har samtlige paneovner på maks i perioden August-juli.  De to siste ukene er jeg på ferie i Syden, og da senker jeg innetemperaturen, ettersom jeg er mitt miljøansvar bevisst.

Jeg har utstyrt meg med alle tenkelige former for varme klær, men selv om jeg kler på meg til jeg er like tykk som et hoppeslott, så fryser jeg uansett!  Jeg har ingen naturlig forståelse for folk som elsker å vase på fjellet i allslags vær, ei heller for dem som EEEELSKER at det snør!  Jeg er naturlig motstander av utendørsaktiviteter i perioden september til mai , og jeg fatter ikke denne besettelsen for å være ute å «sloss mot elementene»!  For dem som ikke vet hva det innebærer, så er det da snakk om overnatting i telt på vinterstid, ski eller snøscooterturer som varer mer enn et kvarter, og ellers alle former for turgåing i storm eller temperaturer kaldere enn -1.

Jeg sloss mot elementene på den eneste måten et sivilisert menneske kan gjøre.  Jeg holder meg innendørs, under et pledd, med bjørkeskog i ovnen, kaffe i koppen og stengte dører.  Jeg fatter ikke hvorfor vi bruker så mye tid og penger på å gjøre det fint innendørs, om det er meningen at vi skal være utendørs.. Og jeg akter ikke å bevege meg utenfor huset, annet enn helt korte turer for å hente proviant på Rema, eller mer ved fra min lokale vedleverandør.

Selv om det kanskje er litt ufint av meg å punktere myten om den tøffe, hardføre nordboeren, som tåler alt, så er det ihvertfall EN ting vi kan enes om at vi liker:  nemlig STORM!

Jeg elsker stormer, orkaner også.  For med ekstremvarsel og stengte veier, følger en fordel…  Nemlig aksepten for å trives innendørs.  «Vi står han av» sier vi, og klasker oss på brystet, men det vi EGENTLIG gjør, er å hemningsløst nyte en uplanlagt fridag foran peisen.  For når det stormer og snør, og hele verden er stengt, da er det ikke noe å gjøre med det.  Og DER er jeg som alle andre Finnmarkinger!  Jeg fyrer i ovnen og sier som dem: «Vi vet hvor vi bor!»