Hallo Ole!

Vi her på kysten av Nord-Norge er vant til vind. Tildels også sterk, og svært sterk vind. Normalt ler vi bare når det varsles storm, for sjansen er god for at det bare blir ekstra god klestørk.  Vanligvis skjer det fint lite dramatisk når det blåser opp. Kosten velter, akebrettet og søppeldunken stikker en tur på vift, men ikke lengre unna enn at du finner dem dagen etter.

Men nå er det visst alvor. Denne vinden har fått navn, Ole, og da vet vi at meteorologene er blitt skremt av det de ser på dataskjermene sine.  Vi oppfordres til å holde oss inne, feste alle løse gjenstander, og ta inn klesvasken.  Denne gangen blir det ødeleggelser, sier de.  Nå er det vel ikke her i Finnmark at vinden skal herje verst, men jeg har allikevel tatt visse forholdsregler:

Har vært ute å bundet søppeldunken fast i huset, huset fast i bilen, og bilen fast i uthuset. En sånn seriekobling vil kunne stå imot det meste. Kosten har jeg tatt inn i bilen, og jeg har hentet ved nok til å kunne fyre fanden ut av eget hus. Stearinlys er funnet fram, de gule fra påsken, og de røde fra i fjor jul, og de tre lilla stumpene som jeg har lagt i en skuff av en eller anna ukjent grunn.   I tilllegg har jeg pakket hele huset inn i gladpack, for jeg overhørte en gamling nevne for en anna gamling at «nå skulle han bli så sterk at han flekke malinga av huset». Jeg liker ikke å male hus på vinteren, så da syns jeg det var en kjempeidé å beskytte den malinga som allerede er der. Kassadama på Coopen så litt rart på meg da jeg kom med en hel vogn full av gladpack, men jeg bare gjorde meg overlegen ,for om hun skjønte hva jeg skulle bruke den til , er det ikke sikkert jeg hadde fått kjøpe all folien. Da ville kjerringa sikkert hatt den sjøl!

Så jeg har nå brukt hele ettermiddagen på å pakke inn huset i gladpack, det gikk med temmelig nøyaktig 12789 meter plastfolie til en ikke så veldig stor enebolig. Så vet du det!   Jeg har ladet telefonen, ipaden og macén, for om strømmen går så kan jeg fortsatt få informasjon om Ole, og får opplyst om jeg bør være redd eller ikke.  Dessuten har jeg en sånn lommelyktdings på telefonen, og den blir nyttig, for det er så utrolig kjipt å se på TV i mørket!  Jeg har handlet mat også. Masse mat.  Pølser, for pølser kan kremeres over åpen varme om alt annet slår feil.  Hvis strømmen mot formodning IKKE går, så steiker jeg dem bare i panna.

Sjansen er vel stor for at folket nordpå rett og slett bare «står han av»,  og at Ole slett ikke kommer til å legge landsdelen i ruiner.  Man bør vel uansett holde seg inne i uværet, for det er nemlig ikke stas med kulde. Og det er ikke stas med sne, og det er ihvertfall ikke stas med kulde, vind og sne på en gang.  Så knyt fast alt som er løst, lukk døra og hold deg fast.

Når det stormer og blåser og vinden suser og fyker,  kan man holde seg innedørs å se på ovnen som ryker.  Når det sner og er kaldt og du fryser til en pinne, da er det klart, det er best å være inne!   (Splitternytt kystjungelord)

God helg, og god blåsbortdag!

Et lite problem bare…. Nå sitter jeg i bilen å lurer fælt på hvordan jeg skal klare å komme meg INN i huset??????   Begynner å mistenke at dette ikke var så smart likevel.

Reklamer

En kommentar om “Hallo Ole!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s