Adjøss Ole, og hallo vind-foreløpig-uten-navn!  Akkurat når vi hadde fått måket fram verden, og talt opp alle skader etter Ole, så kommer det mer.  Men denne gangen er det en sånn vanlig vinterstorm.  Heldigvis.  For meg betyr det en værfast dag foran peisen, kun rolige innendørsaktiviteter og lite å stresse etter.

Nå sånn på ettermiddagen er det storm og sne over hele fjøla, ser nesten ikke naboen sitt hus innimellom, og veier er stengt.  For meg personlig er det ingen krise. Jeg har ved, stearinlys, mat og kaffe, så min overlevelse er garantert.  Taket holdes sikkert på huset også, for når det ikke stakk sin vei med Ole, så flyr det nok ikke nå heller.

Den største frykten nå er ikke materielle skader, men at TV og internett skal bli borte.  For sånne luftbårne signaler har vanskelig for å finne veien mellom snøfnugg og vindkast. Og uten internet og TV kan det hende man faktisk må SNAKKE med de folka man deler hus med!  Bortsett fra det, så er det ikke så verst å være værfast i sitt eget hjem.

De som sitter værfast utenfor eget hjem derimot, har min fulle sympati.  Det er ugreit å sitte i kolonnekø, uten kaffe, og det er gjerne mens man sitter der, at man kommer på at man må tisse.  Det finnes sjelden offentlige toaletter ved veibommer her nord, og når man først MÅ på do, ja så må man veldig.  De fleste av oss har vel vært i den uheldige situasjone, enten selv, eller at det ropes fra fireåringen i baksetet at NÅ, nå MÅ vedkommende tisse.  Da er det bare å hyre seg så godt man kan for å brette fram baken i storm, gjerne med laaaaaang kø som tilskuere. Ydmykelsen kan sies å være total, hvis det er akkurat DA kolonna plutselig rører på seg!

Det er også dårlig stelt med kaffesalg, pølsesalg og vafler i kolonnekø. De av oss som er mest drevne på dette med kolonnekjøring, har nok med seg nistekurv.  DET hjelper ikke oss andre kaffetørste og sultne mennesker i resten av køen.  Jeg lanserer herved en forretningsidé for den litt uredde, nemlig mobil kafé, som dukker opp på mirakuløst vis ved kolonnekjørte veier. 100 spenn for kaffe og vaffel virker ikke overdrevent når man sitter der å venter, jeg hadde glatt bladd opp ihvertfall!  Bak i vogna skulle det vært betal-toalett, 50 spenn pr. bak, hadde betalt det óg.

Men i dag er jeg værfast i mitt eget hjem.  Og da lider jeg ingen nød.  Dere som sitter i kø i dag: Stakkars. Dere har min fulle sympati. Jeg skal tenke på dere når jeg koser meg med ettermiddagskaffen og nystekt vaffel.

God blåsbortdag!