Oppførsel, språkbruk og sosiale media

Det er ikke alle som har lært hjemmefra hva som er greit å rive av seg i sosiale media.  Det er ikke heller alle som har en forståelse av at dette betraktes som offentlig rom.  Det du sier på FB-veggen din, er faktisk sagt i offentlighet.  Noen enkle regler for dette finnes i  Facebooks egne retningslinjer.  Disse er kontraktfestet når du oppretter en Facebookprofil.

Andre regler er uskrevne, og kan være vanskelig å komme på når du bare mener noe så utrolig inderlig, og det er da vi ofte forvandler oss til troll.

Nett-troll er dessverre blitt et begrep. Disse kjennetegnes ved svært sterke og bastante meninger, aggressive svar til motdebattanter, og tilbøyelighet til personangrep. Disse har gjerne et manglende filter for hvem og hva de navngir og trakasserer i det offentlige rom. Troll blir gjerne skrekkelig sinte når påstandene deres blir imøtegått, eller ulovligheter i deres kommunikasjon blir påpekt. Trollene påberoper seg gjerne ytringsfrihet, og forsvarer sin rett til å ikke bli motsagt med den. Selv om det faktisk ikke er helt samme sak. Disse sees gjerne i sving i politiske debatter,om innvandring, muslimer og skatt.  Eller Kjos.Når du er uenig med dem, føler de seg gjerne trakasserte, og/eller forfulgt.

Og så har du den følelses-sinte.  Den som lar seg opprøre i følelsene sine, og slenger ut trusler og påstander som vedkommende ikke ville våget å si ansikt til ansikt. I affekt slynges beskyldninger ut, uten noen faktasjekk, uten noe filter og uten noen EGENTLIG ond vilje bak.  Jeg tror den hverdagssinte bare er så følelsesstyrt at fornuften glemmes koblet inn.  Vi ser dette ofte i saker som omhandler dyr og barn. Helst SMÅ barn, og dyr vi oppfatter som kjæledyr. Hunder, katter osv. Veldig ofte i saker om dyr som skal avlives, uansett årsak, og disse lar seg provosere voldsomt om noen synes at de sakene de engasjerer seg i er suspekte, og/eller ensidig framstilt.

Så har vi den saksorienterte sinte.  Som har kun én fanesak, som hevdes og fremmes, til alle er lei. Dyrevern…innvandringsspørsmål…skatt….veistandard….  Dette er ofte aktverdige saker, som den saksorienterte sinte klarer å gjøre banale, i all sin synsing og føling omkring dem.

Så hva er poenget? Poenget er at vi alle har det i oss å trolle på nett. I varierende grad, men det er lett å kommentere påstander når du ikke behøver å stå for dem i ettertid.  Sleng på et lol eller smileblunkefjes, så er du fritatt for ansvar.

Og til sist: den generelt ufine. Som ikke har noe fint å si om noen, og som slenger ut påstander om både den ene og den andre. Gjerne en litt kryptisk formulering om navngitte personer, som har vært til irritasjon og/eller ulempe på ekte eller inbilt vis. Denne forsvarer sine handlinger med at folk må få vite….alle må se hvor urettferdig jeg er blitt behandlet…

Nettmobbing finnes i et utall former, og kanskje er det de litt ubetenksomme truslene, og de litt flåsete, følelsesladde bemerkningene som sårer og treffer mest?  En grei regel bør være:  Hvis du ikke kunne tenke deg å GJØRE det du skriver i offentlighet, om du ikke kunne tenke deg å HEVDE det samme i offentlighet, så kanskje det er best å sitte på skrivefingrene til skrivekløen går over?

Vi forsøker å lære våre barn at det ikke er greit å mobbe, ikke greit å true, ikke greit å henge ut folk, men noen voksne har et stykke igjen før de kan fungere som rollemodell.  Heldigvis har barn som vokser opp med sosiale media en litt bedre og mer naturlig forståelse av sosiale media som samhandlingsplattform enn det vi gæmliser har.  Håper jeg…….

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s