Kjæledyr og samfunnsansvar

Det er mange som aldri burde hatt dyr. Aldri! Ikke så mye som en fiskebolle burde de eie!  Jeg snakker selvfølgelig om de folka som verken tar ansvar for dyret sitt, eller det samfunnsansvaret det faktisk er å eie et dyr.

Det fins utallige dyreeiere der ute som fullstendig driter i hva alle andre syns om deres dyrehold. Folk som har en oppfatning av eget dyrehold som fullstendig prikkfritt, og så blir rasende og/eller forferdet over at andre folk bryr seg.  Det fins dem som har 5000 katter i en borettslagsleilighet, og som får raserianfall når mattilsynet dukker opp på inspeksjon etter klager på stank og bråk.  Det finnes hundeeiere som lar hundene sine stå ute å bjeffe hele dagen, og til langt på natt, og som har hunder som omverdenen faktisk frykter.

Når sånne eiere blir konfrontert med omverdenens syn på deres dyrehold, lager de gjerne masse oppstuss, og roper og bærer seg over at de er både forfulgte og trakasserte. I tillegg akter de sjelden å adressere grunnene til at omverdenen reagerer, men konsentrerer sin innsats i å finne feil hos dem som er så frekke at de klager.  Vil du ha en mengde med svære hunder som bjeffer og danner flokk, så bo på et øde sted, der det ikke FINS noen som kan klage!  Og om du vil ha 100 katter, så bare ikke gjør det! Katter er ikke flokkdyr, og det kan ikke bo en kattekoloni rett ved en barnehage ihvertfall!

Men husk på dette: Det er DITT valg å eie dyr, ikke mitt, ikke naboens.  Du plikter i henhold til både skrevne og uskrevne regler å holde dyr på en sånn måte at  det ikke er til sjenanse for resten av verden!  Det er din fordømte PLIKT å skjerme dyret ditt mot avsky og hat fra resten av verden, og det er naboens RETT å klage på forhold som ikke går å leve med.  Og forstå meg rett: Om du føler deg truffet og forfulgt nå, da er det DEG som gjør feil!

Min Hund kan miste å grave opp naboens blomster. Da må jeg faktisk erstatte disse. Alle skader min hund forvolder, er MITT ansvar å ordne opp i.  Og om min hund angriper noen, så avliver jeg den. Med stor sorg, selvfølgelig, men angriper hun folk, så kan jeg ikke ha henne mer.

Jeg konstaterer at mange har en urealistisk motvilje mot å ta livet av dyr.  Selv når de har skadet folk.  Jeg fulgte en FB-gruppe for en tid tilbake der det til og med ble hevdet at hunder som bet kunne settes i fengsel…..Fordi de er like mye verd som mennesker….  Jeg ville ha ledd, hvis det ikke var for at dette faktisk ville vært dyremishandling, ettersom en hund ikke har noe forhold til konseptet fengselsstraff.  I tillegg var det denne stadig tilbakevendende påstanden om at hunden bare hadde oppført seg som en hund…   Idiotisk argument for å godta aggresjon, for hvis vi ønsket at hundene skulle få oppføre seg som hunder hele tida, hadde vi ikke hatt dem i huset, gitt dem tørrfor, oppdratt dem til å utføre oppgaver, tatt dem med oss i bilen osv.  Dette er menneskemåten å ha hund på. I vill og ikke-menneskeoppdratt tilstand hadde de vært streifende rovdyr!

Fant en annen FB-gruppe, som omhandlet en fyr med hundrevis av katter som skulle fjernes, og mesteparten skulle avlives.  Der ble det også hevdet at de kunne settes i beredskapshjem intil de ble omplasserte.  Her var det snakk om en kjempekoloni med tildels forvillede og syke dyr, og det fins faktisk ikke så mange mennesker som er interessert i å ta disse inn i hjemmene sine.

At det står til liv, betyr ikke at det er et liv å leve. Alle disse velmenende sjelene som samler inn og verner om kattekolonier rundt omkring, burde tenke over om det faktisk er god dyrevelferd å bruke tusenvis av timer og kroner på å bevare livet til et dyr som muliggens aldri vil kunne bli en nusselig huspus?   Hvilket liv skal du gi disse? Steriliseres og settes ut igjen, i en hard vinter, eller bo resten av livet i et kattehus?  Kanskje ville det være bedre for mange av disse dyrene å bare få slippe?   Dere har min største aktelse for at dere tar på dere denne oppgaven.  Men noen ganger blir jeg bare litt forferdet over antallet katter som ikke har en sjanse til å få et godt hjem, et hjem som DE vil oppfatte som trygt.

Så hva er poenget da?   Jo, det er såpass enkelt som dette:

1.Tenk før du tar dyr i hus, ikke bare på deg selv, men om du er villig til å påta deg et samfunnsansvar i forhold til dette.  Hunder bjeffer og driter, og katter formerer seg i rasende fart, og kan være smittebærerere.  Orker du verne dyret ditt mot samfunnet, og samfunnet mot dyret ditt?

2.Har du råd til dette?  Gratisdyr kan også koste å ha..  Vi snakker mat, vaksiner, veterinærtilsyn, passing, erstatning for skader dyret ditt forvolder, og så videre.  Det er også her samfunnsansvar involvert, uvaksinerte dyr kan spre skumle sykdommer til andre dyr, og for all del: Gi faen i å hente gatehund i Romania, den kan ha parasitter du ikke vet om. Det finnes nok av hunder i Norge som trenger et nytt hjem.

3.Gidder du å oppdra dyret ditt? Når hunden din glefser og biter, så er det DITT ansvar, men det er dyret ditt som betaler for det, gjerne med sitt liv.  Den som er blitt bitt eller skremt, driter fullstendig i dine argumenter om naturlig adferd.  Gidder du passe på at dette sannsynligvis ikke skjer?

Om du ikke kan svare JA på disse tre enkle spørsmålene, så skaff deg en boks fiskeboller i stedet. Eller en pose kongler og en pakke fyrstikker, så kan du bygge omså hvor mange dyr av alle slag.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s