Man kan finne mye rart på sin egen kropp om man leter.  Pupper og baller er spesielle fokusområder om dagen, og disse bør knøs, knas, strykes og sjekkes for uregelmessigheter jevnlig.

Nå er det straks november, og da gror massevis av mannfolk bart og skjegg for å sette fokus på at gåsungene bør undersøkes, og damene går med rosa sløyfer for å minne oss om at brystkreft er skumle saker.  Ganske naturlig at det er slik, fordi det er temmelig vrient for en dame å gro skjegg, myyyyye vanskeligere enn det er for en mann å gro pupper!

Menn går ikke til legen før beinmargen tyter ut, og blodet renner.  Selv da syns de ofte det får greie seg med et plaster.   Og finner de en kul, så venter de til de har grodd seg fjorten nye kuler og impotensen er et faktum før de drister seg til legen.  Kvinner er mye lurere sånn. Vi sjekker og gransker, og bekymrer oss for alt mulig, og derfor blir ofte krefttilfeller oppdaget såpass tidlig at vi har en sjanse til å overleve. Menn derimot, de bare kreperer av sykdommer og skader som en kompetent lege kunne behandlet om de kom seg tidsnok til kontoret hans.

Så hva kan vi gjøre da?  Jo, finn en skjeggebus med nygrodd, pistrete skjegg, og spør ham om han har husket å FAKTISK sjekke bjellene sine, eller om han bare har glemt å barbere seg.  Kan sikkert være litt kleint de første gangene, men det går seg til. Garantert at han kommer til å tenke på ballene sine resten av den dagen, om man bare dreier hans oppmerksomhet den veien.  Tipper dette vil fungere best om man fyrer av spørsmålet til en vilt fremmed mann, for å bare spørre dem du kjenner vil garantert ikke ha samme virkning.

Damer med rosa sløyfer har nok helt sikkert sjekket puppene sine, men det kan likevel være greit å spørre likevel. Her vil man nok få best virkning om det er en mann som spør.  Han kan gjerne melde seg frivillig for å sjekke dem også, selv om dette kan innebære risiko for hodeskade etter stump vold med håndveske.  Heldigvis er det ikke så mange damer som trekker rundt på murstein eller slåsshansker, så risikoen for varig skade skulle være minimal. Og om så var at han ble hentet med ambulanse, så kan han sannelig be om en ballesjekk mens han likevel er hos legen.

Så hvor vil jeg hen da?  Jo, saken er den at det må forskes på kreft. Både i baller og boller, og overalt ellers hvor sykdom kan tenkes å oppstå. Og for å kunne forske, så trengs det penger, og for å skaffe penger, trengs det oppmerksomhet.  Om du trodde at det ikke nyttet å dele en superhelt for å trekke oppmerksomheten mot barnekreft, gro skjegg for å minne om prostatakreft, eller rosa sløyfer for brystkreft, så har du både rett og feil på èn gang.  Saken er nemlig den at vi husker på at denne grusomme sykdommen fins. Kanskje husker noen plutselig på å sjekke seg? Kanskje husker noen på at det går an å gi penger til kreftforeningen, kanskje husker noen på å be en venn om å sjekke ut en kul?

Rett nok genererer det ikke midler direkte til forskning når man sprer disse symbolene, men det spres bevissthet.  Symbolene redder ikke liv i seg selv, men de kan øke vår motivasjon til å gjøre noe MER for kreftsaken enn å bare synes det er så trasig.  Movember foreksempel, samler inn penger. Det samme gjør rosa-sløyfeaksjonen.  Og ikke fortell meg at du ikke vet hva disse symbolene representerer… For i såfall må du ha vært innestengt i berget blå de siste femti årene.

Saken er den at vi alle står i risikosonen for å utvikle kreft. Hvor som helst i kroppen, og på et hvilket som helst stadie i livet. Forskning på behandlingsmåter redder liv, og kanskje jeg bare gror meg en bart, deler en superhelt, og tar på meg en rosa sløyfe, mens jeg Vippser noen kroner til Kreftforeninga.