Side 4 av 8

Å vaksinere eller ikke vaksinere….

trinestenersen 2 kommentarer

Det finnes masse argumenter for å vaksinere unger.  Det finnes masse argumenter for å la være.    Det finnes statistikker og forskningsresultater som viser vaksinenes fortreffelighet, og det finnes følelsesargumenter for å slå disse ihjel. Personlig kan jeg ikke fatte og begripe at dette egentlig er noe å diskutere engang.   Vaksiner virker, punktum!

Nå sist er det meslinger som er på frammarsj, fordi endel foreldre har valgt å ikke vaksinere ungene sine. Argumentene mot er mange…Og jeg skal nevne noen få av dem.

1: Når barn får gjennomgå disse sykdommene naturlig, så får de et mye sterkere immunforsvar!

-BAH! Humbug, det du derimot KAN ende opp med, er en hjerneskadet unge som kommer til å trenge døgnkontinuerlig pleie resten av livet. Det er forsåvidt naturlig nok, men tipper det hjelper lite med et naturlig sterkt immunforsvar når ungen er ute av stand til å klare seg selv.   Du kan også ende opp med en liten grav, med en liten stein på , og dette regnes også som naturlig.  Blomstene du planter der, er sikkert også naturlige.  Vaksiner ungen, så slipper den å gjennomgå et fullt sykdomsforløp, med mulige følgeskader.

2: Vaksiner inneholder kvikksølv!

-Øøøø…nei, det gjør de ikke…   Ungen din får faktisk i seg kvikksølv gjennom morsmelk, fisk, eting av sand osv..  Altså er vaksine ufarlig, og kommer IKKE til å føre til senskader.  Ikke prøv å motbevise det engang, for det klarer du ikke!

3: Medisinsk storindustri tjener bøttevis med penger på at vi tror at vaksiner virker og er nyttige!

-Ja, det gjør de.  De ville tjent enda mer på å la oss bli syke for å deretter finne opp en kur.  Men det gjør de ikke. De lager vaksiner så vi slipper å bli alvorlig  syke.  De tjener nok enda mer på alle kosttilskuddene du propper ungen din med for å styrke immunforsvaret på naturlig vis….

4: Forskningsresultatene er falske og produsert av en kynisk medisinsk industri!

-Nope.  Enkel logikk: Før fantes det utbrudd av både Polio, Kopper og Tuberkulose.  Så begynte et massivt vaksineprogram, nå er disse sykdommene praktisk talt utryddet.  Meslinger var også nesten utryddet, men så fant dere på at vaksiner er tull, og nå er Meslinger tilbake igjen.  Hvor mye mer trenger du å vite?

5: Legene lyver om vaksinenes virkning, og det fins masse bivirkninger!

-Nei det gjør de ikke. De tilbyr deg resultatet av ÅR med forskning, som kan bidra til å redde både ungen din og deg.  De vanligste bivirkningene er lett feber, ømhet i muskler og ledd og nedsatt allmentilstand i noen dager.  Dette er forøvrig tegn på at immunforsvaret jobber, og at kroppen utvikler antistoffer.  Altså en naturlig styrking av immunforsvaret uten et fullt sykdomsforløp.

6: Trippelvaksinen fører til autisme!

-Nei…dette er blitt blåst opp som en kjempesak, enda forskning ikke har kunnet påvise en sammenheng.  Det som derimot henger sammen, er tidspunktet for vaksinen, og tidspunktet man ser tegnene på autisme.  Vaksinen har altså ingenting med dette å gjøre. Dessuten er det veldig ironisk at du ikke tror på forskning som sier at vaksiner er bra, mens du ukritisk omfavner resultater som sier det motsatte?

Jeg forstår at det finnes endel alternativ-foreldre der ute, som helst ønsker at barnet skal leve så naturlig som mulig, men vit dette: Det er IKKE alt som er naturlig som er bra!  Nøtter og egg kan være livsfarlige for en allergiker, og uran er også en naturlig substans.  Økologisk og organisk mat er kjempeindustri, og ikke dyrket på den trivelige farmen til Ola Bonde på Høvik, med lykkelige kuer, frittgående høner og lykkelige små lam.  Kornet og grønnsakene du spiser er IKKE dyrket i verandakassen til kona hans, og det er ikke sikkert at arbeiderne som hjelper ham er tarifflønnet.  Kosttilskudd er også storindustri. Naturmedisin likeså.

Vaksiner er derimot utviklet for å beskytte befolkningen mot alvorlige sykdommer, og styrken i vaksinene ligger også i antall vaksinerte personer.  Når mange er uvaksinerte, kan de være smittebærere, og dermed redusere sikkerheten for alle oss som syns sykdom er unødvendig.  Jeg ser ikke poenget med å utsette barnet mitt for et fullt sykdomsforløp, når jeg kan gi en vaksine istedet. Jeg ser ikke poenget med å la barnet mitt gjennomgå smertefulle og plagsomme sykdommer som kan gi varig skade, når det fins en superenkel løsning i vaksinene. Jeg ser ikke heller at du er ditt samfunnsansvar bevisst når du velger å ikke vaksinere barnet ditt. Du risikerer MITT barns trygghet gjennom dine uoverveide og uopplyste valg!

Om du snakker om økologi, redding av regnskog, beskyttelse av våtmarker eller noe annet, kommer jeg ikke til å ta deg på alvor. Nettopp fordi du ikke engang skjønte noe så enkelt, så selvfølgelig for oss som elsker våre barn, at å beskytte menneskeheten mot farlige sykdommer er en bra ting. Du velger å bruke følelsesladde og naivt, idealistiske argumenter for å beskytte barnet mot de skrekkelige vaksinene.

Jeg forstår at følelsesladde argumenter kan brukes til å slå ihjel selv døden!  Jeg bruker vettet, og slår døden ihjel med vaksiner!

Dameting og manneting…

trinestenersen Legg igjen en kommentar

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/frp/frp-politiker-raader-norske-menn-aa-hente-seg-asiatiske-koner/a/150944/

Denne sakset jeg fra nett…en helt vanlig betraktning fra en helt vanlig Frp-fyr. I og for seg ikke noe oppsiktsvekkende med denne type ytringer, men det var likevel noe som fikk meg til å stoppe opp.

Han sier: Norske kvinner er opptatt av karrieren og ikke av å gjøre mannen sin fornøyd.   Det pekes på at vi ikke er yndige, høflige og opptatt av hus og hjem på samme måten som asiatiske kvinner.  Og det stemmer helt sikkert.

Personlig er jeg opptatt av hus og hjem, men ikke for å tilfredsstille en mann.  Jeg gjør unna nødvendig vedlikehold, herunder også snekkerarbeid, med dødsforakt, jeg vasker når jeg må, og støvsuger sikkert altfor sjelden.   Jeg har som singel dame vært nødt til å lære meg noen såkalt mannlige ferdigheter, sånn som snekring, trilling av trillebår, skifting av dekk og smøring av sykkelkjede.  Og gjett hva:  Ingen av delene var spesielt vanskelig!  Tungt i noen tilfeller, bevares, men ikke SÅ tungt at jeg ikke fikk det til.

Jeg har i løpet av det siste året fikset følgende:  Nedløpsrør til takrenner.  Fant masse deler og greier, og med litt hjelp av Google, en video på You-tube, og en forståelse av hvilken vei vann renner, så kom rørene på plass.  Jeg har lagt om fra vinterdekk til sommerdekk, og tilbake til vinterdekk igjen, helt selv.  Jeg har malt og skrapt huset utvendig, og jeg har reparert taket midlertidig.  Jeg har lagt nytt bjelkelag på terrassen, fordi det var så mye svikt og knirk. Og jeg har trillet ut tonnevis med ny grus på gårdsplassen.

Og gjett hva:  Kunne aldri fått til det om jeg skulle konsentrere meg om å være yndig.  For jeg ble faktisk både skitten og svett, og måtte håndtere manne-verktøy.  Slike som går på strøm, og ikke bare holde meg til å slå inn småstifter til broderioppheng med en bitteliten, blomstrete hammer.   Jeg har anskaffet kappsag, stikksag og drill, og ikke sånn rosa skit, men skikkeig proffverktøy!  Vet ikke om menn flest finner en skitten og svett dame med power-tools spesielt attraktiv, men ærlig talt så driter jeg i det så lenge huset ikke faller ned over ørene på meg!

Til sommeren skal jeg reparere taket permanent. Skal skifte papp og endel råtne bord.  Tenker det kommer til å bli tungt, men ikke sånn at jeg ikke får det til.  For taket må jo bli tett, og da må jeg bare til pers da.

Om jeg skulle følge Frp-mannens oppskrift, så skulle jeg da egentlig sittet inne og følt meg aldeles overveldet fordi alle disse oppgavene ikke ble gjort. Kanskje jeg kunne bakt noe, eller hengt opp en blomstrete gardin i min frustrasjon, for så å gråte en skvett fordi det knirker når man skal gå over terrassen, og det regner inn gjennom et hullete tak?  Jeg kunne selvfølgelig ha sittet på mitt nyvaskede kjøkken og fundert over hvordan jeg skulle få en mann til å fikse dette for meg, og jeg kunne bare ha strøket noen duker for å gjøre det pent inne.

Ser ikke at noen av disse tiltakene ville ha løst et eneste ett av mine problemer med huset , og ser ikke heller at jeg har noen sjanse i havet til å få en mann til å gjøre dette for meg, uten at det koster skjorta. Så da får jeg finne meg i å ikke være yndig.

Men alt håp er ikke ute!  For om et par års tid, når jeg er ferdig med å gjøre sånt ukvinnelig arbeid, DA kan jeg være en yndig og søt kvinne igjen!  Om jeg får det til da…

Yndig har ikke helt vært min greie og jeg er faktisk karriere-orientert.  Jeg kommer aldri i verden få til å være kone-pone til noen som helst, og jeg kommer til å fikse det som fikses trengs!   Jeg er glad i huset mitt, og jeg liker å holde på hjemme, men jeg liker å snekre…og male..og trille med trillebår….   Sånn stryking av sengetøy, skjorter, gardiner og duker gjør meg aggressiv, og baking gjør meg fortvilet!  Det eneste damete jeg får til, er å lage mat. Så om det fins en mann som vil ha litt ukvalfisert snekkerhjelp i bytte mot husvask og kakebaking, så er det bare å rope ut, kan sikkert hjelpe deg med dekkskift også, men da må du bake TO kaker!

Jeg ønsker meg forresten rosa arbeidsbukser…med snekkerforkle…sånn at jeg kan være så yndig som mulig, mens jeg gjør ting som ikke er yndig i det hele tatt….

Kardemommeloven, ytringsfrihet og krenkelse.

trinestenersen 2 kommentarer

Vi har en fin lov i Norge. En veldig fin lov, som mange sverger til, og siterer flittig.  Den går sånn her:  Du skal ikke plage andre, du skal være grei og snill, og forøvrig kan du gjøre som du vil. (Sitat:Thorbjørn Egner)

Denne loven gir hvem som helst fullmakt til å gjøre som han vil, såframt det ikke går ut over noen, og sånn er denne finurlige loven brukt for å framme egne synspunkter, forsvare sine handlinger, og rett og slett som et frikort til å «gjøre som man vil».

Men denne loven er nok litt mer finurlig enn den kan virke ved første gangs gjennomlesing.  Første ledd av loven omhandler nemlig en paragraf om å ikke plage andre, og DET ser det ut som om mange har glemt.  Når man kan gjøre som man vil så innebærer det et ansvar for å ikke støte, fornærme, eller på andre måter plage andre, og da kan man slett ikke gjøre som man vil.  Det krever i grunn stor, etisk tenkning for å kunne leve etter denne loven.   Og som forsvar for alle kjente friheter, herunder religionsfrihet, pressefrihet og ikke minst ytringsfrihet, så er denne loven faktisk riktig ubrukelig, fordi den er totalitær!   Reell ytringsfrihet er ikke mulig under Kardemommeloven, fordi implisitt i ytringsfriheten ligger muligheten til å krenke,og til å bli krenket.  Det er ikke mulig å ikke plage andre om du skal hevde en mening, et synspunkt eller være satirisk. Du vil ALLTID løpe risikoen for å såre eller krenke, tilsiktet eller ei.  Rent personlig blir jeg krenket av mange ting, men det er individets rett å ha en mening som er forskjellig fra min, og det er også deres rett å hevde sine synspunkter.  Uavhengig av mine følelser.

En viss form for sensur er greit, men det gjelder stort sett de tilfeller der man skal beskytte enkeltpersoner og marginaliserte grupper fra forfølgelse, fordømming, eller i noen tilfeller seg selv…   En religion, eller en gud kan ikke påberope seg å komme inn under denne typen beskyttelse, og må tåle litt satire, uenigheter og diskusjon.  Religiøse diskusjoner og meninger kan heller aldri komme inn under Kardemommeloven, fordi det ALLTID vil være noen som lar seg plage av religiøse synspunkter, og dens tilhengere.  Selv om jeg forstår at religon er nært og personlig, og rører ved dype følelsesstrenger hos de troende, så er det min rett å være uenig i deres dogmer, det er min rett å ikke leve etter religiøse lover, og det er min rett å ytre forakt for disse.  Men det betyr ikke at det er min plikt, selv om det noen ganger er så inderlig vanskelig å la være…  Og det er ikke alltid man skal skåne religiøse og kulturelle tær fra å bli litt trampet på.

Her er en liste over religiøst og kulturelt betingede greier som JEG føler meg krenket over:

1. Omskjæring av småbarn i Guds navn.  Jeg skjønner ikke at ikke Gud skal kjenne igjen folket sitt uten at de er omskåret? Om han er allmektig, så er en sikker identifikasjon av sine troende det minste man kan forvente. Og det med alle legemsdeler intakt!

2.Kvinner iført 1000000 meter tøy fra topp til tå.   Jeg fatter ikke hvorfor de trenger å tulle seg inn så ingen ser dem? Mulig det var nyttig i ørkenen, eller dengang bruderøvere var vanlig, men nå skjønner jeg ikke vitsen?  Å skjule en helt ung jente bak metervis med tekstil,  er å seksualisere et barn, og det er faktisk et sykdomstegn i mine øyne….

3.Skjeggete menn som nekter å anse kvinner som fullverdige medlemmer av menneskeheten.  Behøver vel strengt tatt ikke forklare denne….håper jeg…..

4.Sharialover.

5.Krenkede religiøse som påberoper seg rett til å drepe for å beskytte guden, profeten eller hva-det-nå-var. Igjen: Stol på denne allmektige guden, at han klarer å sende oss vantro dit vi hører hjemme på egenhånd!  Om han altså er så allmektig da…  Hvem er du, som liksom skal være hans stedfortreder? Er ikke det helst betraktet som et tegn på mental sykdom i moderne tid?  Og hvor mange jomfruer tror du egentlig han har på lager?

Nå er det sånn at alle disse ovennevnte krenkelsene ville være strengt forbudt i henhold til Kardemommeloven, men sålenge vi ønsker å være frie, og inneha friheter, så er det kanskje best at vi ikke bruker denne lovteksten…   Men dere krenkede religiøse burde tenke på en ting:

Vi frie mennesker bruker humor aktivt i vår kommunikasjon.  Humor er en måte å ufarliggjøre vanskelige spørsmål, og om man kan bruke humor og satire for å belyse et spørsmål, så er det samtidig en aksept i det.  En aksept for at dine dogmer er reelle, for at vi anerkjenner ditt trossystem, på at vi aksepterer at din religion fins, med alle sine særheter.  Det ligger en inkludering i det å bli angrepet med humor som våpen.  Det ligger også en ufarliggjøring og avmystifisering i humoren.  Så lenge vi kan le av deres dogmer, så må vi også tilegne oss kunnskap om dem.  Og med kunnskap følger debatt, uten våpen, uten fordømmelse, og uten ond vilje.  Vi forstår utmerket godt at humor også kan krenke, men det er faktisk prisen å betale for å leve i en fri verden. Og for å nyte friheter uten trusler om død og lemlestelse.

Sprengkulde, snø, og folk nordfra…

trinestenersen Legg igjen en kommentar

Vi har det sprengkaldt.  Helt nede i -40-og-noe enkelte plasser. Skolebusser og renovasjon er innstilt, og vedhandlerne gnir seg i nevene over å tjene millioner på frosne folk nordfra.

Vi nordpå ler oss ofte nesten ihjel når det kommer snø sørpå.  Ti cm snø på en dag, og så er kaoset et faktum. VI, derimot, lar oss ikke affisere av ti cm snø. For DET er vi vant med.  Vi kjører på sommerdekk til etter tredje snøfall på høsten, og vi lar oss ikke stoppe av glatte veier resten av vinteren heller… For VI kan nemlig kjøre på vinterføre, og det fins ikke dårlig vær, bare dårlige klær!  Dette er vi oppfostret med, dermed fryser vi ikke, og er rustet for å tåle absolutt alle former for vær og vind.

Snakket med en søring som var helt fortørnet over at vi nordfra ikke tålte mer kulde enn han, og at vi ikke var mer ute for å se på det fantastiske lyset, og nyte den friske luften.  For det første skjønte jeg ikke hva han mente med fantastisk lys, for vi er i slutten av mørketida, og det innebærer ca en time om dagen med noe dagslyslignende lys, og resten av tida er det stappmørkt! Og jeg syns nok lufta blir i overkant frisk, når det å puste innebærer at neseborene umiddelbart fryser igjen, og gjør en naturlig pusterytme aldeles umulig.  Han syns det var fantastisk, jeg synes han har mistet alt vett.  Fryst det vekk kanskje.

Og nordlys..?  Fantastiske greier, men nå er det ikke sånn at himmelen står i flammer hver kveld… Ofte er det bare en blass, grønn liten stripe, og DET gidder ikke jeg å løpe ut for å se på ihvertfall!

Man skulle tro at vi nordfra er naturlig rustet for kulde og vær, men det er vi ikke…..Ikke jeg ihvertfall….

Jeg fryser som en kjøter om dagen!  Greit at jeg er Finnmarking, og dermed skulle være utstyrt med anti-frysegener gjenom min samiske arv, men tror nok at disse genene er defekte hos meg.  Jeg fryser helt til graderstokken kryper opp til +15, og etter det fryser jeg bare litt mindre enn før.  Jeg brenner opp et par-tre hektar med fin bjørkeskog i løpet av vinteren for å holde frosten unna knoklene, og jeg har samtlige paneovner på maks i perioden August-juli.  De to siste ukene er jeg på ferie i Syden, og da senker jeg innetemperaturen, ettersom jeg er mitt miljøansvar bevisst.

Jeg har utstyrt meg med alle tenkelige former for varme klær, men selv om jeg kler på meg til jeg er like tykk som et hoppeslott, så fryser jeg uansett!  Jeg har ingen naturlig forståelse for folk som elsker å vase på fjellet i allslags vær, ei heller for dem som EEEELSKER at det snør!  Jeg er naturlig motstander av utendørsaktiviteter i perioden september til mai , og jeg fatter ikke denne besettelsen for å være ute å «sloss mot elementene»!  For dem som ikke vet hva det innebærer, så er det da snakk om overnatting i telt på vinterstid, ski eller snøscooterturer som varer mer enn et kvarter, og ellers alle former for turgåing i storm eller temperaturer kaldere enn -1.

Jeg sloss mot elementene på den eneste måten et sivilisert menneske kan gjøre.  Jeg holder meg innendørs, under et pledd, med bjørkeskog i ovnen, kaffe i koppen og stengte dører.  Jeg fatter ikke hvorfor vi bruker så mye tid og penger på å gjøre det fint innendørs, om det er meningen at vi skal være utendørs.. Og jeg akter ikke å bevege meg utenfor huset, annet enn helt korte turer for å hente proviant på Rema, eller mer ved fra min lokale vedleverandør.

Selv om det kanskje er litt ufint av meg å punktere myten om den tøffe, hardføre nordboeren, som tåler alt, så er det ihvertfall EN ting vi kan enes om at vi liker:  nemlig STORM!

Jeg elsker stormer, orkaner også.  For med ekstremvarsel og stengte veier, følger en fordel…  Nemlig aksepten for å trives innendørs.  «Vi står han av» sier vi, og klasker oss på brystet, men det vi EGENTLIG gjør, er å hemningsløst nyte en uplanlagt fridag foran peisen.  For når det stormer og snør, og hele verden er stengt, da er det ikke noe å gjøre med det.  Og DER er jeg som alle andre Finnmarkinger!  Jeg fyrer i ovnen og sier som dem: «Vi vet hvor vi bor!»

Hysteriske, fanatiske og fullstendig sinnsyke?

trinestenersen Legg igjen en kommentar

Så har det skjedd igjen…Redaksjonen til et fransk satiremagasin har blitt skutt i fillebiter, og liv har gått tapt. 12 liv faktisk.  Og hvorfor?

Fordi noen forskrudde religiøse fanatikere har bestemt seg for å «hevne profeten» etter at dette magasinet har ytret kritikk mot deres religion…Og trykket noen ganske uskyldige tegninger av en forlengst død profet…  Disse forskrudde fanatikerene har i fullt alvor trodd at verden kan skremmes til å underkaste seg deres syn og doktriner om vi bare blir redde nok..om vi bare føler trusselen..om vi bare ser mange nok ganger at de ikke anser vantro menneskeliv som verdifulle….  Men dengang ei!

Ingen har vel glemt opptøyene da de beryktede Muhammed-tegningene kom på trykk for ni år siden.  Brenningen av ulike nasjoners flagg i forsvar av profetens ære, og debatten om respekt og forståelse for religiøse synspunkter og følelser.  I tillegg kom mer eller mindre respektløse karikaturer av Jesus, ment å skape forargelse, men møtt med iskald likegyldighet og skuldertrekk.

Jeg har ingen forståelse for at religiøse synspunkter skal framtvinge denne typen handlinger som vi har sett i dag.  Jeg har ingen forståelse for at religiøse lover og skrifter fra tusenvis av år siden skal få diktere dagsorden i dag.  Jeg har heller ingen forståelse for at noen kan synes det er rett, og anser alle som gjør det for splitter, pine gale.  Personlig er jeg vel det som kan kalles både gudløs og vantro, og syns religiøse diskusjoner på et filosofisk plan er både interessante og givende.   Men da er det gjerne budskapene og metaforene som er oppe til debatt.  Det kunne aldri ramle meg inn i månelys å leve etter en skrift som er håpløs utdatert, og ikke engang tar høyde for menneskelig utvikling om man skal tolke den bokstavelig.  For å gjøre dette, må man etter min mening, være temmelig analfabet, ha en vanvittig begrenset oppfattelsesverden, og kanskje mangle litt basis kunnskap om livet utenfor jordhytta.  Religion er som å ha en kuk, greit at du har en, flott at du er stolt av den, men ikke vift den i ansiktet mitt uten at jeg har bedt om det!

Jeg fordømmer ingen spesifikk religion for sin fanatisme, for radikale ekstremister fins i alle religioner, men faren for både ytringsfrihet, religionsfrihet og liv oppstår når fanatikere har den utrolige frekkhet å sette seg i sin guds sted, og påstå at de utfører handlinger til gudens ære…. i det øyeblikket forsvinner min forståelse for at det fins ulike livssyn, og i det samme øyeblikket starter min fordømmelse. Og jeg tipper jeg ikke er alene i fordømmelsen.  Og det er da vi er over i farlig terreng…  For om vi tillater oss å fordømme og stigmatisere hele grupper basert på hva skrullinger finner på i sin selvrettferdige religionsrus, da har vi lagt grunnlaget for å skape ny ekstremisme…anti-religiøs fanatisme…  Og jeg tipper det ikke er hakket mer verdt å samle på, enn religiøs ekstremisme.  Vi kan fordømme handlinger, men vi bør ikke fordømme religionen. Husk bare at en religion er uskadelig og harmløs i seg selv, det er troen og handlingene som definerer dens verdi.  En religiøs skrift har ingen kraft alene, det må mennesker til for å gjøre den gyldig.  Og om menneskene vil modernisere religionene for at den skal passe inn i moderne levesett, så er det en menneskerett, og nesten tvingende nødvendig for verdens fortsatte utvikling.

Jeg velger å fordømme grusomheter begått i religionens navn, go DU som tenker på å sende meg en bombe i posten for det:  BARE PRØV!  Jeg vet hvor du bor!

Godt nytt år!

trinestenersen Legg igjen en kommentar

Så er den her igjen.  Den aller siste dagen i året.  Det nye ligger urørt og uutforsket foran meg, og det gamle året skal oppsummeres, evalueres og legges bort.

Denne dagen er på mange måter den mest løfterike av alle dagene i året, for den bærer med seg løfter om en ny begynnelse. På sammemåten som den første vårdagen, lover den forandringer og vekst. Det nye året er rett om hjørnet, og alt fra i fjor kan legges til hvile.

Dette året har vært langt og bratt. Men jeg kom igjennom.  Hele livet mitt endret seg i 2014, og jeg er ikke heller den samme lenger.

Jeg fikk en ny identitet i 2014.  Jeg gikk inn i dette året uten å ha noen klar formening om hva framtida skulle bringe, og hvem jeg skulle bli.  Min tidligere status som ektefelle og mor hadde tatt slutt, og alle drømmene og forventningene for de kommende årene var knust og tilintetgjort, og nye drømmer, ja de tar tid å forme.   I fjor var denne dagen full av trusler og sorg, men i dag er den fylt av forventning.

Jeg har hatt et år fylt av utfordringer, men jeg har også funnet min egen vei…min egen identitet, og frigjort meg fra det livet jeg hadde engang.  Selv om året har vært stritt, så har det også vært fullt av små seiere for meg, små steg framover mot en framtid som skal inneholde junior, en hund og meg.   Det nye året kommer også i år med utfordringer, men nå er jeg rustet til å takle dem, jeg kan møte dem med vilje, styrke og trygghet på at alt ALLTID ordner seg til det beste.  Jeg har nemlig funnet tilbake til meg selv.  På godt og vondt.

Det siste året har jeg møtt meg selv i døra såpass mange ganger at jeg ikke vil telle dem engang, men jeg har lært. Lært om meg selv, om hvem jeg er, og hvem og hva jeg ønsker å være.  Jeg har formet en ny dag fra ruinene av de gamle dagene, og denne gangen har jeg bygget broer, istedet for vegger.   Jeg er et år eldre, og for første gang, er jeg også blitt et år smartere.

Jeg har lært å leve alene, og å sette pris på mitt eget selskap. Det har tidvis vært en ensomhet som har vært vond å møte , men nå er den erstattet av en alenehet som er både trygg og behagelig.  Det er blitt godt å være meg igjen, og ingen av forandringene har skadet meg på noe vis.  Jeg har lært å snekre, og oppdaget at jeg faktisk liker det, jeg har fortsatt utdannelsen min, og er nå bare et halvår unna bachelorgraden, og jeg har funnet nye venner, og ikke minst, funnet tilbake til gamle venner som jeg trodde var tapt.  Dette året har hatt mange nedturer, men oppturerene har også vært tallrike.  Og for hvert nederlag jeg har møtt har jeg lært, og jeg har vokst. Jeg er blitt litt fattigere, men også uendelig mye rikere.

Når jeg nå tar et endelig farvel med det gamle livet og det gamle året, ønsker jeg den nye tilværelsen velkommen, uten frykt og usikkerhet.  For selv om det er det ukjente som ligger foran meg, så er det ingen trussel i det.  Jeg møter det nye året med forventning og glede, og ønsker dere alle et riktig godt nytt år, og ser fram til å møte det sammen med alle som betyr noe.

#trinereiseralene

trinestenersen Legg igjen en kommentar

Jeg har reist på ferie. Alene. For første gang siden jeg var en ung og urørt mø. For første gang på mange år har jeg tatt en bevisst avgjørelse om å feriere på helt egne premisser. -Ingen mann, ingen barn, bare meg og ingen andre. Skummelt? Jo bevares, veldig, men sånn her gikk det til:

Min sønn skulle på ferie til sin far, heretter kun kjent som min ex. To uker skulle han være borte, og to uker skulle jeg fylle med kun mitt eget selskap. To uker som fortonte seg som monotoniens høyborg, med bare lyden av mine egne hjerteslag og mygg i øret. DET var mest skummelt av alt. Jeg bestemte meg derfor for å reise bort. Kaldt var det også, så da måtte det bli sørover.
Jeg la ut en føler på FB om noen kunne tenke seg å bli med, for på en måte kjentes utsikten til kun mitt eget selskap litt fortvilende, men ingen hadde anledning å hive seg med. Forståelig…kun vi nyskilte alenemødre som ikke har en plan i verden, og kan hive oss rundt på to sekunders varsel. Ble i grunn litt stuss, men så bestemte jeg meg….

Jeg tenkte: Føkkit…. jeg reiser….alene…jeg reiser faen på ferie uten sikkerhetsnett… Jeg reiser…. Og så, i en forfjamselse var det plutselig bestilt en uke i Tyrkia…uspesifisert, med avgang om to dager…… Alta-Alanya…på pakketur. så….Føkkit….

Mandag kveld satt jeg litt stuss og ganske alene og liten på Alta lufthavn, sammen med en mengde glade familier på tur. Alle skulle være sammen, og alle skulle ha tid til -og med hverandre. Alle rundt meg skulle være kjernefamilier, med mor far og barn, venninner på tur, ungdommene i flokk med forventninger om høy partyfaktor, sol og billig øl, det unge kjæresteparet som var så dypt forelsket som bare unge mennesker kan være….også meg. Alene. Litt malplassert i all denne ferielykken for minst to. Og litt redd… Og litt usikker og ensom også. Men ikke redd nok til å la det være! Så jeg gikk ombord…. Alene.

Vel ombord fant jeg setet mitt, klemt innimellom familielykke og tosomhet, men det er kanske ikke annet å vente. Som alenereisende er man jo litt setefyll, og jeg havnet i midten av en familie fra Hammerfest.
I utgangspunktet litt kleint, men mammen i setet ved siden av var faktisk utrolig knustrivelig, og vi lo og skravlet nesten hele veien fram. Hun gjorde egenhendig av med alle mine reiseralene-nerver, og da vi gikk av i Antalya var jeg mye mer rolig i forhold til at dette kunne bli en flott ferie, så tusen takk til henne for det!

Jeg fikk utlevert hotell, og sjekket inn, og fikk noen timer søvn. Så skulle liksom ferieeventyret begynne! jeg var fortsatt litt i tvil om hvor greit dette kunne miste å bli, men nå var jeg ihvertfall ikke redd mer.
Jeg hadde bestilt sånn berømmelig Hammam samtidig med alt det andre, og hadde bestemt meg for å ta det, selv om jeg nå egentlig ikke hadde spesielt lyst. Jeg hadde jo betalt for det, så da gikk jeg bare da. Etterpå, når jeg var nyskrubbet og rosa som en nyfødt grisunge, var jeg ganske sulten, og fant en restaurant for å få litt lunsj. Kjentes litt snålt å sitte på egenhånd å spise, men så skjedde det noe….
Ca halvveis nede i vinglass nr to, midt på blanke formiddagen, tok jeg meg i å kose meg… Jeg satt der, ved bordet mitt, helt alene, og gliste som en mentalpasient… Fordi jeg koste meg….. Veldig! Ikke noe dramatikk, ikke noe hastverk, ikke noen eller noe som krevde min oppmerksomhet. Bare meg. Alene.

Etter noen sekunders overveielse, ble det en tur på stranda. Leide meg en solseng og en parasoll, bestilte en pils, og sovnet så inderlig. Sov faktisk på stranda til klokka seks på ettermiddagen…. Alene, på en strand, i et fremmed land.
Og det kjentes helt greit! Og sånn starta mitt bittelille ferieventyr… Fortsettelse følger…

#trinereiseralene

Israels mødre, hør…..

trinestenersen Legg igjen en kommentar

Kjære israelske mødre: Deres sønner og døtre betyr verden for dere. Det skjønner jeg. Dere vil tillate hvem som helst å drepe og lemleste hva som helst, for å holde deres barn trygge. Ingenting umoralsk i det forsåvidt, det ville alle verdens mødre tillate. Det ville faktisk være umoralsk å IKKE tillate det…
Men kjære mødre i Israel: Gazas mødre elsker også sine sønner og døtre…Med nøyaktig samme intensitet og styrke som dere.
De vil også gjøre det de må for å holde sine barn trygge. Problemet deres er at de ikke kan ta sine barn med seg å gjemme seg, flykte, holde dem trygge… Det fins ingen steder som er trygge der de bor. Dere kan ta deres barn vekk fra fare, dere har en hær av sønner og døtre som kjemper for deres sikkerhet og framtid. Gazas mødre har ingenting. Eller jo…de har det…
Gazas mødre har redsel for å lide det største tapet, å måtte se sine døde barn, istykkerrevet og blodige, å måtte se sine barn lide og blø uten å kunne hjelpe dem, uten å kunne redde dem….
Gazas mødre ser sine barn revet i filler hver dag nå…i en konstant strøm av bomber og granater, i en konstant strøm av hat og avsky, som ikke angår dem det minste, men som like fullt avliver dem og lemlester dem som om de var dyr.
Israels mødre har også sett sine barn revet i filler, døde og lemlestet. De har også kjent på avmakten og det svarte hullet i morshjertet når barnet er i fare. De har også kjent på små kropper som blir kalde i deres favn, og kjent sitt eget hjerteblod fryse til iskaldt hat i møte med de ansvarlige.

Verken Gazas eller Israels mødre skal behøve å miste sine barn. Ihvertfall ikke til hatet, uvitenheten og mangelen på respekt for menneskeliv. Man behøver faktisk ikke støtte Hamas for å fordømme folkemord. Og det er det som skjer. Folkemord kamuflert som hevnaksjon, folkemord kamuflert som hellig krig… men folkemord like fullt. Eller barnemord… For det er barna som betaler prisen.

Mødre i Israel og mødre i Gaza, hør: Verdens mødre står bak dere. Vi heier dere fram, og vi vil så gjerne se at dere får oppdra deres barn i likhet, frihet og kjærlighet. Vi, verdens mødre, ønsker at dere skal slippe å lære deres barn at det fins en fiende, at det fins noen som er verdt å hate. At det fins folk som ikke fortjener å leve. Verdens mødre hør! Vi skal KREVE av våre ledere at de tar en titt på sin egen navle,og faktisk huske hva den betyr!
Kjære ledere, se på navlen din, og husk at du har en mor…du er også noens barn, og se på dine egne barn… Bare se….Bare føl…. bare elsk dem….
Og vær med på å stoppe galskapen, så mødre i Israel og Gaza skal kunne elske sine barn, istedet for å besøke et gravsted.

Israel ….

trinestenersen Legg igjen en kommentar

Gaza brenner og blør. Gaza bombes tilbake til steinalderen. Gaza er helvete inkarnert og innbyggerne bor og puster flammer og hat.
Daglig ser jeg bilder av istykkerrevne mennesker, menn, kvinner og barn. Disse bildene gjør meg kvalm og uvel, og fyller meg med avmektig sinne, og en svart fortvilelse på folket i Gazas vegne.

Jeg er en enkel sjel. Skjønner ikke nyansene i denne pågående konflikten mellom Israel og Palestina eller Hamas eller hvem det nå er. Jeg forstår ikke nødvendigvis å skille hvem som står mot hverandre, eller hvorfor. Det foreligger så mange versjoner av sannheten, at jeg klarer ikke å se forskjell på sannhet og løgn. Det trenger jeg forsåvidt ikke heller. Men jeg vet dette :

Jeg fordømmer drap på uskyldige mennesker ! Jeg forakter dem som er villig til å slakte og skade uskyldige barn! Jeg tar avstand fra en militærmakt som ikke lenger skiller mellom soldat og sivil, og jeg frykter denne mangelen på respekt for liv. Og blodtørsten … Selv fra såkalt vanlig folk…den skremmer mest av alt.

Bildene av krigsskadde mennesker er oppskakende og forstyrrende, rapportene fra Mads Gilbert er skremmende. Men det som har vært MEST skremmende, er bildene av Israels folk.
Israelere samles på høyereliggende områder for å se på bombingen av Gaza. Med medbrakt niste, øl og godt humør blir bombingen av Gaza en folkefest…. Underholdning…. Et selvrettferdig sirkus… Døden i Gaza er Israels glede og stolthet.
Denne mangelen på humanitet gjør meg mest uvel av alt. Denne rettferdiggjøringen av drap på sivile. Denne sulten etter å se blod og ild…denne tørsten etter fiendens død… Prisen må betales, og Gazas barn betaler med sin uskyld og sine liv. Våre brødre og søstre betaler med sine barn og sin kjærlighet. Israels folk betaler med sin menneskelighet.

Israel er bygd på restene etter Holocaust… Gaza møter nå sitt holocaust…
Skam deg Israel ! Skam over en nasjon som har glemt sin historie og sin menneskelighet . Skam dere , Israels ledere, fordi dere gjør dette , og skam dere, Israels folk,fordi dere lar deres demokratisk valgte ledere gjøre dette! Skam på oss alle, for at vi bare ser på med avsky og frykt. Skam på oss som ikke tvinger VÅRE ledere til å reagere. Og skam på meg… Skam på meg som ikke heller løfter stemmen og lar min stemme høres !
Men jeg vil ikke skamme meg mer,mens mine brødre, søstre og deres barn lider og dør i Gaza… Om vi løfter stemmene sammen, så skaper vi et kor som kan synge høyt nok til å høres . Stopp bombingen av Gaza nå!

Å date eller ikke date…

trinestenersen Legg igjen en kommentar

Har lurt litt på dette med dating.  Lurt veldig faktisk.  Hvor treffer man andre single mennesker?  Hvor indeed…?

Datingtips på nett fins det masser av, og de er alle ganske spesifikke på hvor man kan treffe andre i samme situasjon.

Det ble foreslått treningssenter, men jeg finner det vanskelig å tro at en pesende og svettende halvgammel kjerring i litt for små treningsklær skal kunne tenne noen flamme av noe slag….  tipper den som ville finne DET sjarmerende, er et kasus for spesielt interesserte, og kanskje ikke noe man ønsker å ta med hjem?  Og er jeg strengt tatt tiltrukket av søkksvette menn som fortvilt prøver å oppnå en form de hadde da de var tjue?  Vet ikke.  Har en formening om at jeg ikke liker treningssentre…  har forsåvidt ingenting konkret å bygge denne oppfatningen på, siden jeg aldri har satt mine bein på et treningssenter, men jeg har da uansett gjort meg opp en oppfatning av hva som foregår der.  Sikkert ikke riktig, men hvem bryr seg?  Jeg er åpen for å få min oppfatning motbevist, men da uten å betale i dyre dommer for det.

Matbutikken ble også nevnt i en artikkel..  Mellom tomater og leverpostei på boks skulle det være gode muligheter for å treffe Den Rette…  Virker litt snålt, men jeg har faktisk mulighet til å dra fram «damsel-in-distress»-kortet her!  Er nemlig såpass stutt at det er enkelte varer jeg rett og slett ikke rekker opp til, og da kan jeg ta på meg værsåsnill-blikket, og be en intetanende mann om å hjelpe meg å få tak i kaffefilter for eksempel.  Om jeg da sniker en titt oppi handlevogna hans mens han henter ned varer til meg, så vil jeg få en pekepinn på om han er singel eller ikke.  Selvfølgelig kan dette virke litt desperat og krampete, men kjære menn: Om jeg spør deg om å hente ned noe til meg, så ER det faktisk ikke et sjekketriks… Jeg ER faktisk for kort til å rekke opp til varene på hylle nr fire.  Om du derimot vil sjekke opp meg i butikken, så blir jeg sikkert å rømme min vei, mens jeg mumler noe usammenhengende om kaker som må bakes, og veldig-travelt-må-gå-må-slippe-ut-hunden-hadet….Og så tenker jeg nok at du er fullstendig psyko som prøver å sjekke opp noen på Rema liksom….

Bar og dansesteder ble også nevnt som et egnet sted å møte single.  Problemet her er at dette ofte involverer alkoholholdige drikkevarer.  Jeg lider dessverre av sterkt nedsatt vurderingsevne i påvirket tilstand, og blir derfor ekstra oppsatt på at jeg IKKE skal prøve å sjekke opp noen, og INGEN skal klare å sjekke opp meg.  Dilemma? Jo bevares, men det går sikkert an å invitere på kaffe en dag man ikke drikker, for å se vedkommende i hvitøyet uten ølbriller. og uten at HAN har ølbriller.  Men kommer liksom ikke så langt heller, fordi jeg er så innmari dårlig til å flørte.  Det eneste jeg er dårligere til enn flørting, er dansing….

Det som er ENDA verre enn at JEG er en talentløs flørter, er at jeg ikke heller oppfatter at noen flørter med meg…  Jeg har visstnok blitt flørtet med, men det har dessverre gått meg hus forbi.  Trodde ærlig talt at vedkommende hadde en slags ticks, men det var visst blunking…  Så da vet man det… Og sånne helt direkte tilnærmelser med k##en i handa omtrent, finner jeg like sjarmerende som byllepest.  og hvor mye sånne kokette jente-dilldall-greier må man egentlig lire av seg?  Jeg vet ikke helt hvor man skal starte, og ihvertfall ikke hvordan man skal følge opp.  Så der står saken.

Nett-dating åpner for nærkontakt av uønsket grad, og jeg åpner mailen med kun ett øye åpent, i skrekk over hva som måtte finnes av bilder og rasende idiotiske forslag.  Så om ingen får mail fra meg mer, så er det for at jeg er iferd med å utvikle penis-angst, og den er knyttet opp mot åpning av mail.  I dag var det heldigvis bare ett snabelbilde, og den snabelen var så stusselig liten og skjev at den skremmer ingen.

Jeg har på dette tidspunkt kommet fram til at nett-dating hovedsaklig åpner for kontakt med menn som bare vil ha sex…   Butikkdating utgår….treningsentre utgår…..barer utgår…dansesteder utgår….   Så da så.

Jeg kommer nok til å dø alene med 72 katter,dessverre…