Merke #alenemor #idiot

Trines husmorskole del 1:Vesener vi deler hus med

trinestenersen Legg igjen en kommentar

Rot går aldri over. Man kan rydde og rydde og rydde, men det virker som om eiendelene mine har en iboende vilje til å ligge framme.  Det ene øyeblikket har man lagt alle dingser og plinke-plonker på plass, og i det neste har både veggseksjonen og stuebordet spydd dem ut igjen, gjerne på et sted man aldri i verden ville lett av seg selv.  Hybelkaninene tar gjerne over en ubevoktet krok om man ikke tar forholdsregler, og vi skal se litt på disse uvelkomne husdyrenes liv.

Klesvask foreksempel. Klesvask må være i nær familie med hybelkaniner.  Klessvask og hybelkaniner formerer seg på samme vis,gjennom fiberdeling eller noe sånt, og multipliseres i antall og størrelse når de får være i fred i en krok.  Under senga og i området rundt skittentøyskurven ser det også ut til å være et naturlig habitat for disse myke og ulne vesnene.  Det virker som om hybelkaniner helst vil parre seg med sokker og t-skjorter i guttestørrelse, ettersom det er disse plaggene som oftest opptrer i symbiose med hybelkaninene.  Ullgensere er visstnok også en mulig partner, men ullgensere gror gjerne sin egen variant av hybelkaniner.  Disse kalles da for nupper.

Navlelo er også en slektning av hybelkaninen.  Disse oppstår gjerne når vertsorganismen, gjerne mannlig,  tilbringer tid i selskap med Netflix, tippeligaen eller lignende.  Navlelo er egentlig en bitteliten hybelkanin, men anses ikke være skadelig for husfreden i samme grad som hybelkaninen.  Vertsorganismen derimot, kan få bråk for inaktivitet, men dette påvirker ikke nødvendigvis navleloets vekstrate eller trivsel.

Sokkelo er en underart av hybelkaninen, og denne trives best mellom tær i alle aldre og fasonger.  De kalles også for lakrisbåter, men det frarådes å spise disse, da de nok er relativt tungt fordøyelige.  Selv om de nok kan sies å inneholde endel fiber, så er det nok ikke den typen som ernæringsfolk mener man skal ha mer av.  Sokkelo formerer seg uavhengig av aktivitetsnivå, men oppstår gjerne når mørke sokker møter klamme føtter.  Sokkeloet er derfor en litt annen art en hybelkaninen og navleloet, som trives best på tørre og/eller uforstyrrede steder.

Kjæledyr ser ut til å ha en positiv effekt på dannelsen av hybelkaniner.  Pelsdyr spesielt. Og spesielt vår og høst.  Det kan se ut som om tilveksten av hybelkaniner øker proposjonalt med antall pelsdyr i huset, og graden av kjæledyrets redsel for støvsuger, langkost osv.   Det er rimelig å anta at kjæledyret ikke parer seg med hybelkaninene, men at kaninene nærer seg på dyrets tilstedeværelse.   Det frarådes at folk med en iboende redsel for hybelkaniner anskaffer seg pelsdyr, da dette vil kunne føre til en varig, og utbredt, oppblomstring av disse.

Bekjempelse:   Det går ikke å fullstendig utrydde hybelkaniner, navlelo og sokkelo.  Disse har gjennom sin symbiose med tekstiler gjort et varig inntog i våre hjem. Det spiller ingen rolle om du vasker og støvsuger hver dag, for de har alltid lagt igjen et lite fiber som kan utvikle seg til nye individer. Det beste du kan håpe på, er en viss kontroll på bestanden og størrelsene på individene. Vanlige våpen i bekjempelsen av dette problemet, er støvsuger, helst med filter, tørrmopp og kost.  Selv om det de siste årene har skjedd en betydelig utvikling på utstyr til bekjempelse, så har det ikke klart å eliminere problemet.

God fredagsvask:)

Trenetrenetrene….

trinestenersen Legg igjen en kommentar

Jeg trener IKKE!   Jeg nekter fullstendig å la med dra inn i et treningsstudio, fylt av snodige apparater, og sunne friskuser med definerte muskler!

Jeg akter IKKE å kjøpe meg fancy treningstights og løpe-app, som skal vise verden hvor uendelig sunn og flink jeg er!  Og jeg tar IKKE Botox eller fillers eller andre uhumskheter for å bekjempe aldring!

Jeg er nå blitt over 40, og jeg anser at den eneste trimmen jeg vil ha, er en liten tur med kjøteren hver dag.  Jamen, DET er da trening, sier du?  NEINEINEI, det kan det umulig være, for det oppleves ikke som trening, og det fins ingen gå-tur-med-hunden-app, som kan dele mine fantastiske prestasjoner med omverdenen.Og det fins heller ingen kles-kolleksjon for hundeturgåing. Fins ikke egne sko for det engang!  Du kan velge mellom joggesko, løpesko, aerobicsko, spinningsko,klatresko,skisko…ja du skjønner.  Det fins ikke gåturmedhunden-sko. Så jeg HAR joggesko, men jeg har aldri jogget med dem.

Jeg har ikke definerte muskler.  Ikke en eneste én faktisk.  Jeg er akkurat like myk over det hele, og fordeles jevnt utover sofaen når jeg slenger meg overende.  Jeg blir liksom litt flatere når jeg legger meg ned, og det er stort sett bare et litt stramt belte, strømpebukser og en litt for trang T-skjorte som holder meg i fasong når jeg står oppreist.  Men jeg nekter å la det plage meg.

Eller..OK, det plager meg litt….sånn som når ungen påstår at jeg er litt søt og myk på en mor-aktig måte, eller jeg prøver å klemme meg inn i den størrelsen klær som butikkdama mener jeg skal ha, og jeg må brette og stappe mykhet inn under linningen på buksa sånn at jeg ikke får sånn «muffin-topp».  DA skulle jeg ønske at jeg var litt fastere.

Men så går det over.

Blir nemlig ikke SÅ trist at jeg løper til mitt lokale tortur….øøø treningssenter for å få meg et medlemskort. Jeg løper ikke heller forresten.  KAN sikkert løpe, men klarer ikke….  Det går bra i tre steg, så er det pust-pes-pust-pes, og dessuten skjønner jeg ikke at det er mulig å skynde seg slik etter INGENTING?

Joggere for eksempel….skumle folk med dødsforakt i blikket, og dyr pulsklokke til å måle treningseffekt med… Jeg har til enhver tid hvilepuls, trenger ikke noe fjongt utstyr til å fortelle meg dét.   Hvis jeg løper, så må du også løpe, for da er det noe som jager meg. Og jeg kommer garantert til å bli innhentet, så bare redd deg selv du.

Jeg forbeholder meg retten til å forfalle i fred.  Det mases overalt om trening, kosthold og svinedyre skjønnhetsbehandlinger som vil få meg til å framstå både vakker, slank og vellykket. Og ikke minst yngre.  Jeg vil ikke nødvendigvis framstå som yngre!  Jeg er en barnslig sjel, og det er litt trist å skulle bruke så mye penger og krefter på utseendet når jeg heller kan bruke dem på deilig mat!  Og kanskje en reise, eller bare litt snop!  Blir barnslig lykkelig over deilig mat, og henrykt om jeg får dessert! Jeg eter nøyaktig det jeg har lyst på, og får frysninger av sånne pulverkurer, måltidserstattere og sunne sjokolader. Disse framstår for meg som det ypperste av skjønnhetstyranni!  Mat skal være nytelse, og det er litt for mye glede i god mat og vin, til at jeg vil ofre det på skjønnhetens alter. Jeg får da heller bare finne meg i å være litt myk, og kanskje litt krøllete i fjeset.  Det fins masse eksempler på krøllete, myke og søte ting.  Mopser, foreksempel. Og bestemødre! Og …..nei, kommer ikke på flere.  Men det betyr ikke at de ikke fins!  Det betyr bare at de også er bukket under for treningsmaset, og har sluttet med å være myke.

Men jeg skal bli kjempetjukk og myk. Har spart i årevis for å få en skikkelig brei bak, men har mislyktes fatalt. Jeg er blitt litt mykere på midten, men baken er like smal. Det eneste som har skjedd, er at jeg har utviklet en forkjærlighet for sjokolade, kaffe, rødvin og Thai-mat. For ikke å nevne digre biffer med feit saus og poteter.   Sånn lavkarbogreier er ikke noe for meg.  Less is more sies det, men jeg sier «mer av masse er passe».  Unntatt når det gjelder trening, for der stemmer det helt! Usunn livsstil sier du, kommer til å dø før tida?  Pffffffff…..skjer ikke!  Husk på dette: Alle dør når de skal, ihvertfall ikke før eller etter, og dødsraten i Norden er konstant: Ett dødsfall pr.innbygger. Og det er uavhengig av treningsinnsats.

Dameting og manneting…

trinestenersen Legg igjen en kommentar

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/frp/frp-politiker-raader-norske-menn-aa-hente-seg-asiatiske-koner/a/150944/

Denne sakset jeg fra nett…en helt vanlig betraktning fra en helt vanlig Frp-fyr. I og for seg ikke noe oppsiktsvekkende med denne type ytringer, men det var likevel noe som fikk meg til å stoppe opp.

Han sier: Norske kvinner er opptatt av karrieren og ikke av å gjøre mannen sin fornøyd.   Det pekes på at vi ikke er yndige, høflige og opptatt av hus og hjem på samme måten som asiatiske kvinner.  Og det stemmer helt sikkert.

Personlig er jeg opptatt av hus og hjem, men ikke for å tilfredsstille en mann.  Jeg gjør unna nødvendig vedlikehold, herunder også snekkerarbeid, med dødsforakt, jeg vasker når jeg må, og støvsuger sikkert altfor sjelden.   Jeg har som singel dame vært nødt til å lære meg noen såkalt mannlige ferdigheter, sånn som snekring, trilling av trillebår, skifting av dekk og smøring av sykkelkjede.  Og gjett hva:  Ingen av delene var spesielt vanskelig!  Tungt i noen tilfeller, bevares, men ikke SÅ tungt at jeg ikke fikk det til.

Jeg har i løpet av det siste året fikset følgende:  Nedløpsrør til takrenner.  Fant masse deler og greier, og med litt hjelp av Google, en video på You-tube, og en forståelse av hvilken vei vann renner, så kom rørene på plass.  Jeg har lagt om fra vinterdekk til sommerdekk, og tilbake til vinterdekk igjen, helt selv.  Jeg har malt og skrapt huset utvendig, og jeg har reparert taket midlertidig.  Jeg har lagt nytt bjelkelag på terrassen, fordi det var så mye svikt og knirk. Og jeg har trillet ut tonnevis med ny grus på gårdsplassen.

Og gjett hva:  Kunne aldri fått til det om jeg skulle konsentrere meg om å være yndig.  For jeg ble faktisk både skitten og svett, og måtte håndtere manne-verktøy.  Slike som går på strøm, og ikke bare holde meg til å slå inn småstifter til broderioppheng med en bitteliten, blomstrete hammer.   Jeg har anskaffet kappsag, stikksag og drill, og ikke sånn rosa skit, men skikkeig proffverktøy!  Vet ikke om menn flest finner en skitten og svett dame med power-tools spesielt attraktiv, men ærlig talt så driter jeg i det så lenge huset ikke faller ned over ørene på meg!

Til sommeren skal jeg reparere taket permanent. Skal skifte papp og endel råtne bord.  Tenker det kommer til å bli tungt, men ikke sånn at jeg ikke får det til.  For taket må jo bli tett, og da må jeg bare til pers da.

Om jeg skulle følge Frp-mannens oppskrift, så skulle jeg da egentlig sittet inne og følt meg aldeles overveldet fordi alle disse oppgavene ikke ble gjort. Kanskje jeg kunne bakt noe, eller hengt opp en blomstrete gardin i min frustrasjon, for så å gråte en skvett fordi det knirker når man skal gå over terrassen, og det regner inn gjennom et hullete tak?  Jeg kunne selvfølgelig ha sittet på mitt nyvaskede kjøkken og fundert over hvordan jeg skulle få en mann til å fikse dette for meg, og jeg kunne bare ha strøket noen duker for å gjøre det pent inne.

Ser ikke at noen av disse tiltakene ville ha løst et eneste ett av mine problemer med huset , og ser ikke heller at jeg har noen sjanse i havet til å få en mann til å gjøre dette for meg, uten at det koster skjorta. Så da får jeg finne meg i å ikke være yndig.

Men alt håp er ikke ute!  For om et par års tid, når jeg er ferdig med å gjøre sånt ukvinnelig arbeid, DA kan jeg være en yndig og søt kvinne igjen!  Om jeg får det til da…

Yndig har ikke helt vært min greie og jeg er faktisk karriere-orientert.  Jeg kommer aldri i verden få til å være kone-pone til noen som helst, og jeg kommer til å fikse det som fikses trengs!   Jeg er glad i huset mitt, og jeg liker å holde på hjemme, men jeg liker å snekre…og male..og trille med trillebår….   Sånn stryking av sengetøy, skjorter, gardiner og duker gjør meg aggressiv, og baking gjør meg fortvilet!  Det eneste damete jeg får til, er å lage mat. Så om det fins en mann som vil ha litt ukvalfisert snekkerhjelp i bytte mot husvask og kakebaking, så er det bare å rope ut, kan sikkert hjelpe deg med dekkskift også, men da må du bake TO kaker!

Jeg ønsker meg forresten rosa arbeidsbukser…med snekkerforkle…sånn at jeg kan være så yndig som mulig, mens jeg gjør ting som ikke er yndig i det hele tatt….

Eksamen…oæ….og vårkåthet…

trinestenersen Legg igjen en kommentar

Eksamenstid…i morra er det første testen på hvor oppegående man egentlig er, sånn faglig sett.  Selv om jeg har endel spisse synspunkter på eksamensformer, så lar jeg det ligge til en annen gang.  I morra braker det uansett løs, om jeg vil eller ikke.

Hadde satt av dagen til å krampelese, sånn som alle pliktoppfyllende studiner med musefletter og matboks gjør, men så var det den fokusen da…  Først må man jo stå opp sånn skikkelig. Det involverer mengdevis med kaffe, litt TV, litt kjefting på to forrykte husblondiner som truer med å rive stua ned over ørene på meg, litt dusjing, mer kaffe, og så videre.  Hele ritualet med å bli oppstått tar et par timer faktisk..  Og så er det Sulten… «Om du inte eter, så kommer jag å klusser til din konsentrasjon….» kolla Facebook…og sånn har det gått slag i slag..  Er i ferd med å gi opp hele lesinga, og bare legge meg igjen, for dette GÅR ikke.

Men så kom jeg på det… Det faget jeg har eksamen i nå, det er mest bare synsing…  Og har veldig lite vitenskapelige fakta involvert…Er i grunn fantastisk for ei frøken som ikke fins akademisk anlagt for fem sure øre, og syns at empiriske data er fabelaktig kjedelig!  Så jeg håper at jeg kan synse masse, og ikke trenge å underbygge noe som helst med dokumenterte faktaopplysninger, for da er jeg berget.  Og hvis ikke….da er det kjørt….  Men det går sikkert bra.

Vårkåtheten er forøvrig kommet til heimen. Lillebolla har fått løpetid, og husets sekundærblondine, Skranglebein, holder på å gå ut av sitt gode skinn.  Lillebolla er fullstendig uregjerlig, og det hoppes, og løpes og snerres og snøftes 24-7.  Skranglebein må på ferieleir snart, for ellers kommer han til å revne i alle sømmene.  Personlig er jeg sjeleglad for at vi mennesker ikke har løpetid i ordets rette forstand, for DET hadde rasert alle muligheter for gode eksamensresultater ihvertfall.

Lurer litt på dette fenomenet med vårkåthet…kan liksom ikke huske at det noengang har vært noe spesielt med våren?  Mulig det er fordi gifte folk ikke er vårkåte, men nå er jeg ikke gift lenger, og jeg ser fortsatt ikke noe til den.  Mulig det kreves noe mer enn å bare bli skilt? Kanskje er det for tidlig på året? Våren her nordpå er jo liksom ikke kommet helt i gang, og da er det vel ikke snakk om at det skjer noe før sneen er borte?  Faen om jeg vet, men siden jeg faktisk er singel, er det like greit at vårkåtheten holder seg vekk.  Det hadde sikkert bare blitt slitsomt, og jeg kjenner egentlig ingen som kan eller vil gi en jomfru i nød litt nødhjelp. Og strengt tatt vet jeg ikke hvor interessert jeg ville vært i nødhjelp heller.  Vil heller ha nødhjelp av en som kan måke sne, montere takrenner, male hus utvendig og så videre.  Kanskje skifte dekk også.  Ikke sånn at jeg IKKE kommer til å få til disse tingene HELT selv, men det hadde vært faen så greit med litt muskler når stillaser og stiger skal reises, og tunge ting skal løftes. Sånt er faktisk ganske utfordrende når man er et lite knøtt med korte, tynne armer.  Hadde for øyeblikket vært mer takknemlig for hjelp til å bære tunge ting, enn sånn anna hjelp ihvertfall….

Men vårkåthet er en problemstilling som ikke behøver å adresseres før den eventuelt dukker opp.  Akkurat nå prøver jeg å ikke stryke til eksamen….