Merke #alenemor #kvinnedagen

Prostitusjon vs. surrogati

trinestenersen 4 kommentarer

Fant en artikkel om surrogatmødre i Dagbladet i dag. Den omhandlet kvinnens rolle som offer eller profitør i surrogatsammenheng.

Må ærlig innrømme at etter mange sånne søte»se så så søte paret er med sin baby som er båret fram av surrogatmor», så ble jeg litt betenkt.

Hva er forskjellen mellom surrogati og prostitusjon EGENTLIG?

Begge deler handler om å bruke kvinnekroppen for å dekke et behov, gjerne, men ikke alltid, mot en kompensasjon av en eller annen form.  Surrogatmødre kan ha ulike motiver for å stikke kroppen sin til disposisjon, og prostituerte likeså.  Jeg har litt vanskelig for å ikke tenke at  begge deler handler om en objektivisering og avpersonifisering av kvinnen.  Begge deler reduserer henne til et objekt for behovsdekning, være seg for sex eller en baby.

Det hevdes i media at surrogatmødre er lykkelige over  å kunne bidra til å skaffe et barn til verden, mens prostituerte alltid framstilles som sørgelige offer.  Det er dog ikke en menneskerett å få barn som bærer dine gener, og er det riktig å benytte et annet menneskes kropp som rugekasse når naturlovene har sagt nei?  Når for eksempel to menn får baby sammen, så må de nødvendigvis ta omveien rundt en kvinnes kropp for at dette skal være mulig.  Er det så sikkert at denne muligheten ikke frarøver henne verdighet i større grad enn om hun solgte sex?  Og hvorfor syns samfunnet forøvrig, som motarbeider prostitusjon og kjemper for likestilling at surrogati skal være en mulighet?

Jeg er ikke egentlig imot surrogati, og ikke heller at homser eller andre, som ikke kan få barn på naturlig vis skal være uten denne muligheten.  Men jeg synes det er viktig å være bevisst på at det fins både etiske og praktiske problemstillinger omkring denne praksisen. Det er i mine øyne betenkelig at surrogati skal være akseptabelt, men at prostitusjon IKKE er det. Begge deler handler i grunn om det samme: Objektivisering av kvinner, og en måte å redusere henne til et objekt for avl og nytelse.

Gårsdagens nytt om igjen

trinestenersen Legg igjen en kommentar

Så kom den da…dagen etter kvinnedagen.  I går ropte vi masse om at leger ikke skulle reservere seg mot å henvise til abort, som om denne saken er den viktigste siden stemmeretten ble innført.   

Det høres ut som om det betyr slutten for selvbestemt abort om en håndfull leger reserverer seg. Det høres ut som om vi kommer til å bli påtvunget uønskede svangerskap, og at abortmotstanderne har «vunnet».    Personlig ser jeg ikke egentlig problemet med at en håndfull leger reserverer seg mot å henvise til abort.  De er fortsatt pliktig å opplyse deg om hvordan du skal få dette utført likevel, så det de egentlig reserverer seg mot, er å skrive under på papirer som omhandler abort.  De har en forestilling om at de da er fritatt fra ansvar omkring avslutning av svangerskap, og den illusjonen om ansvarsfrihet syns jeg vi skal koste på oss å la dem ha.  Det forandrer ingenting for den som vil ha abort, og legen må fortsatt veilede deg videre.  Denne reservasjonsretten på etisk/moralsk/religiøst grunnlag er da bare et hull i sanden som legen kan stikke hodet i, for abortretten står fast uansett.  Om det får legen til å føle seg moralsk overlegen, rettskaffen, skyldfri i dette spørsmålet, så la dem gjøre det.  De forandrer ikke verden for noen annet enn seg selv, og vi kan alle leve lykkeligere med en dose selvbedrag innabords.

Personlig vet jeg ikke helt hva jeg egentlig mener om abort.  På den ene siden ser jeg at det ikke er alle svangerskap som verken kan eller bør fullføres.  Ikke opp til meg å verken dømme eller fordømme andres valg.  Tror faktisk ikke at en abort er et enkelt og lettvint valg for noen, uansett grunn.  På den andre siden har jeg vært gravid selv, og sett barnet mitt på ultralyd to uker etter grensen for selvbestemt abort.  Jeg har ingen aning om hva jeg ville gjort om jeg måtte vurdere abort, Er bare sjeleglad for at jeg ikke har vært i den situasjonen.  Men jeg er ikke lege, så jeg kan bare støtte dem av mine venner som måtte ta et slikt valg, uansett HVA de velger, og håpe at de vil gjøre det samme for meg om det skulle stå om.

De legene som har valgt å reservere seg har egentlig satt seg til doms over kvinnernes frie valg.  De har valgt å passivt fordømme ønsket deres for å holde sin egen moralske sti ren.  De har valgt å sette seg på sin langbeinte høye hest, og se litt ned på dem som ikke har det samme ønsket om å «beskytte liv» som dem selv.  Jeg setter meg på min høye hest jeg også, å ser bittelitt ned på disse legene, som prioriterer seg selv framfor de pasientene de skulle ivareta.  Lurer på hvilket liv de EGENTLIG beskytter?  Kvinnens? Barnets?  Jeg mistenker at det er sitt eget ….