Kardemommeloven, ytringsfrihet og krenkelse.

Vi har en fin lov i Norge. En veldig fin lov, som mange sverger til, og siterer flittig.  Den går sånn her:  Du skal ikke plage andre, du skal være grei og snill, og forøvrig kan du gjøre som du vil. (Sitat:Thorbjørn Egner)

Denne loven gir hvem som helst fullmakt til å gjøre som han vil, såframt det ikke går ut over noen, og sånn er denne finurlige loven brukt for å framme egne synspunkter, forsvare sine handlinger, og rett og slett som et frikort til å «gjøre som man vil».

Men denne loven er nok litt mer finurlig enn den kan virke ved første gangs gjennomlesing.  Første ledd av loven omhandler nemlig en paragraf om å ikke plage andre, og DET ser det ut som om mange har glemt.  Når man kan gjøre som man vil så innebærer det et ansvar for å ikke støte, fornærme, eller på andre måter plage andre, og da kan man slett ikke gjøre som man vil.  Det krever i grunn stor, etisk tenkning for å kunne leve etter denne loven.   Og som forsvar for alle kjente friheter, herunder religionsfrihet, pressefrihet og ikke minst ytringsfrihet, så er denne loven faktisk riktig ubrukelig, fordi den er totalitær!   Reell ytringsfrihet er ikke mulig under Kardemommeloven, fordi implisitt i ytringsfriheten ligger muligheten til å krenke,og til å bli krenket.  Det er ikke mulig å ikke plage andre om du skal hevde en mening, et synspunkt eller være satirisk. Du vil ALLTID løpe risikoen for å såre eller krenke, tilsiktet eller ei.  Rent personlig blir jeg krenket av mange ting, men det er individets rett å ha en mening som er forskjellig fra min, og det er også deres rett å hevde sine synspunkter.  Uavhengig av mine følelser.

En viss form for sensur er greit, men det gjelder stort sett de tilfeller der man skal beskytte enkeltpersoner og marginaliserte grupper fra forfølgelse, fordømming, eller i noen tilfeller seg selv…   En religion, eller en gud kan ikke påberope seg å komme inn under denne typen beskyttelse, og må tåle litt satire, uenigheter og diskusjon.  Religiøse diskusjoner og meninger kan heller aldri komme inn under Kardemommeloven, fordi det ALLTID vil være noen som lar seg plage av religiøse synspunkter, og dens tilhengere.  Selv om jeg forstår at religon er nært og personlig, og rører ved dype følelsesstrenger hos de troende, så er det min rett å være uenig i deres dogmer, det er min rett å ikke leve etter religiøse lover, og det er min rett å ytre forakt for disse.  Men det betyr ikke at det er min plikt, selv om det noen ganger er så inderlig vanskelig å la være…  Og det er ikke alltid man skal skåne religiøse og kulturelle tær fra å bli litt trampet på.

Her er en liste over religiøst og kulturelt betingede greier som JEG føler meg krenket over:

1. Omskjæring av småbarn i Guds navn.  Jeg skjønner ikke at ikke Gud skal kjenne igjen folket sitt uten at de er omskåret? Om han er allmektig, så er en sikker identifikasjon av sine troende det minste man kan forvente. Og det med alle legemsdeler intakt!

2.Kvinner iført 1000000 meter tøy fra topp til tå.   Jeg fatter ikke hvorfor de trenger å tulle seg inn så ingen ser dem? Mulig det var nyttig i ørkenen, eller dengang bruderøvere var vanlig, men nå skjønner jeg ikke vitsen?  Å skjule en helt ung jente bak metervis med tekstil,  er å seksualisere et barn, og det er faktisk et sykdomstegn i mine øyne….

3.Skjeggete menn som nekter å anse kvinner som fullverdige medlemmer av menneskeheten.  Behøver vel strengt tatt ikke forklare denne….håper jeg…..

4.Sharialover.

5.Krenkede religiøse som påberoper seg rett til å drepe for å beskytte guden, profeten eller hva-det-nå-var. Igjen: Stol på denne allmektige guden, at han klarer å sende oss vantro dit vi hører hjemme på egenhånd!  Om han altså er så allmektig da…  Hvem er du, som liksom skal være hans stedfortreder? Er ikke det helst betraktet som et tegn på mental sykdom i moderne tid?  Og hvor mange jomfruer tror du egentlig han har på lager?

Nå er det sånn at alle disse ovennevnte krenkelsene ville være strengt forbudt i henhold til Kardemommeloven, men sålenge vi ønsker å være frie, og inneha friheter, så er det kanskje best at vi ikke bruker denne lovteksten…   Men dere krenkede religiøse burde tenke på en ting:

Vi frie mennesker bruker humor aktivt i vår kommunikasjon.  Humor er en måte å ufarliggjøre vanskelige spørsmål, og om man kan bruke humor og satire for å belyse et spørsmål, så er det samtidig en aksept i det.  En aksept for at dine dogmer er reelle, for at vi anerkjenner ditt trossystem, på at vi aksepterer at din religion fins, med alle sine særheter.  Det ligger en inkludering i det å bli angrepet med humor som våpen.  Det ligger også en ufarliggjøring og avmystifisering i humoren.  Så lenge vi kan le av deres dogmer, så må vi også tilegne oss kunnskap om dem.  Og med kunnskap følger debatt, uten våpen, uten fordømmelse, og uten ond vilje.  Vi forstår utmerket godt at humor også kan krenke, men det er faktisk prisen å betale for å leve i en fri verden. Og for å nyte friheter uten trusler om død og lemlestelse.

Hysteriske, fanatiske og fullstendig sinnsyke?

Så har det skjedd igjen…Redaksjonen til et fransk satiremagasin har blitt skutt i fillebiter, og liv har gått tapt. 12 liv faktisk.  Og hvorfor?

Fordi noen forskrudde religiøse fanatikere har bestemt seg for å «hevne profeten» etter at dette magasinet har ytret kritikk mot deres religion…Og trykket noen ganske uskyldige tegninger av en forlengst død profet…  Disse forskrudde fanatikerene har i fullt alvor trodd at verden kan skremmes til å underkaste seg deres syn og doktriner om vi bare blir redde nok..om vi bare føler trusselen..om vi bare ser mange nok ganger at de ikke anser vantro menneskeliv som verdifulle….  Men dengang ei!

Ingen har vel glemt opptøyene da de beryktede Muhammed-tegningene kom på trykk for ni år siden.  Brenningen av ulike nasjoners flagg i forsvar av profetens ære, og debatten om respekt og forståelse for religiøse synspunkter og følelser.  I tillegg kom mer eller mindre respektløse karikaturer av Jesus, ment å skape forargelse, men møtt med iskald likegyldighet og skuldertrekk.

Jeg har ingen forståelse for at religiøse synspunkter skal framtvinge denne typen handlinger som vi har sett i dag.  Jeg har ingen forståelse for at religiøse lover og skrifter fra tusenvis av år siden skal få diktere dagsorden i dag.  Jeg har heller ingen forståelse for at noen kan synes det er rett, og anser alle som gjør det for splitter, pine gale.  Personlig er jeg vel det som kan kalles både gudløs og vantro, og syns religiøse diskusjoner på et filosofisk plan er både interessante og givende.   Men da er det gjerne budskapene og metaforene som er oppe til debatt.  Det kunne aldri ramle meg inn i månelys å leve etter en skrift som er håpløs utdatert, og ikke engang tar høyde for menneskelig utvikling om man skal tolke den bokstavelig.  For å gjøre dette, må man etter min mening, være temmelig analfabet, ha en vanvittig begrenset oppfattelsesverden, og kanskje mangle litt basis kunnskap om livet utenfor jordhytta.  Religion er som å ha en kuk, greit at du har en, flott at du er stolt av den, men ikke vift den i ansiktet mitt uten at jeg har bedt om det!

Jeg fordømmer ingen spesifikk religion for sin fanatisme, for radikale ekstremister fins i alle religioner, men faren for både ytringsfrihet, religionsfrihet og liv oppstår når fanatikere har den utrolige frekkhet å sette seg i sin guds sted, og påstå at de utfører handlinger til gudens ære…. i det øyeblikket forsvinner min forståelse for at det fins ulike livssyn, og i det samme øyeblikket starter min fordømmelse. Og jeg tipper jeg ikke er alene i fordømmelsen.  Og det er da vi er over i farlig terreng…  For om vi tillater oss å fordømme og stigmatisere hele grupper basert på hva skrullinger finner på i sin selvrettferdige religionsrus, da har vi lagt grunnlaget for å skape ny ekstremisme…anti-religiøs fanatisme…  Og jeg tipper det ikke er hakket mer verdt å samle på, enn religiøs ekstremisme.  Vi kan fordømme handlinger, men vi bør ikke fordømme religionen. Husk bare at en religion er uskadelig og harmløs i seg selv, det er troen og handlingene som definerer dens verdi.  En religiøs skrift har ingen kraft alene, det må mennesker til for å gjøre den gyldig.  Og om menneskene vil modernisere religionene for at den skal passe inn i moderne levesett, så er det en menneskerett, og nesten tvingende nødvendig for verdens fortsatte utvikling.

Jeg velger å fordømme grusomheter begått i religionens navn, go DU som tenker på å sende meg en bombe i posten for det:  BARE PRØV!  Jeg vet hvor du bor!

Israels mødre, hør…..

Kjære israelske mødre: Deres sønner og døtre betyr verden for dere. Det skjønner jeg. Dere vil tillate hvem som helst å drepe og lemleste hva som helst, for å holde deres barn trygge. Ingenting umoralsk i det forsåvidt, det ville alle verdens mødre tillate. Det ville faktisk være umoralsk å IKKE tillate det…
Men kjære mødre i Israel: Gazas mødre elsker også sine sønner og døtre…Med nøyaktig samme intensitet og styrke som dere.
De vil også gjøre det de må for å holde sine barn trygge. Problemet deres er at de ikke kan ta sine barn med seg å gjemme seg, flykte, holde dem trygge… Det fins ingen steder som er trygge der de bor. Dere kan ta deres barn vekk fra fare, dere har en hær av sønner og døtre som kjemper for deres sikkerhet og framtid. Gazas mødre har ingenting. Eller jo…de har det…
Gazas mødre har redsel for å lide det største tapet, å måtte se sine døde barn, istykkerrevet og blodige, å måtte se sine barn lide og blø uten å kunne hjelpe dem, uten å kunne redde dem….
Gazas mødre ser sine barn revet i filler hver dag nå…i en konstant strøm av bomber og granater, i en konstant strøm av hat og avsky, som ikke angår dem det minste, men som like fullt avliver dem og lemlester dem som om de var dyr.
Israels mødre har også sett sine barn revet i filler, døde og lemlestet. De har også kjent på avmakten og det svarte hullet i morshjertet når barnet er i fare. De har også kjent på små kropper som blir kalde i deres favn, og kjent sitt eget hjerteblod fryse til iskaldt hat i møte med de ansvarlige.

Verken Gazas eller Israels mødre skal behøve å miste sine barn. Ihvertfall ikke til hatet, uvitenheten og mangelen på respekt for menneskeliv. Man behøver faktisk ikke støtte Hamas for å fordømme folkemord. Og det er det som skjer. Folkemord kamuflert som hevnaksjon, folkemord kamuflert som hellig krig… men folkemord like fullt. Eller barnemord… For det er barna som betaler prisen.

Mødre i Israel og mødre i Gaza, hør: Verdens mødre står bak dere. Vi heier dere fram, og vi vil så gjerne se at dere får oppdra deres barn i likhet, frihet og kjærlighet. Vi, verdens mødre, ønsker at dere skal slippe å lære deres barn at det fins en fiende, at det fins noen som er verdt å hate. At det fins folk som ikke fortjener å leve. Verdens mødre hør! Vi skal KREVE av våre ledere at de tar en titt på sin egen navle,og faktisk huske hva den betyr!
Kjære ledere, se på navlen din, og husk at du har en mor…du er også noens barn, og se på dine egne barn… Bare se….Bare føl…. bare elsk dem….
Og vær med på å stoppe galskapen, så mødre i Israel og Gaza skal kunne elske sine barn, istedet for å besøke et gravsted.

Israel ….

Gaza brenner og blør. Gaza bombes tilbake til steinalderen. Gaza er helvete inkarnert og innbyggerne bor og puster flammer og hat.
Daglig ser jeg bilder av istykkerrevne mennesker, menn, kvinner og barn. Disse bildene gjør meg kvalm og uvel, og fyller meg med avmektig sinne, og en svart fortvilelse på folket i Gazas vegne.

Jeg er en enkel sjel. Skjønner ikke nyansene i denne pågående konflikten mellom Israel og Palestina eller Hamas eller hvem det nå er. Jeg forstår ikke nødvendigvis å skille hvem som står mot hverandre, eller hvorfor. Det foreligger så mange versjoner av sannheten, at jeg klarer ikke å se forskjell på sannhet og løgn. Det trenger jeg forsåvidt ikke heller. Men jeg vet dette :

Jeg fordømmer drap på uskyldige mennesker ! Jeg forakter dem som er villig til å slakte og skade uskyldige barn! Jeg tar avstand fra en militærmakt som ikke lenger skiller mellom soldat og sivil, og jeg frykter denne mangelen på respekt for liv. Og blodtørsten … Selv fra såkalt vanlig folk…den skremmer mest av alt.

Bildene av krigsskadde mennesker er oppskakende og forstyrrende, rapportene fra Mads Gilbert er skremmende. Men det som har vært MEST skremmende, er bildene av Israels folk.
Israelere samles på høyereliggende områder for å se på bombingen av Gaza. Med medbrakt niste, øl og godt humør blir bombingen av Gaza en folkefest…. Underholdning…. Et selvrettferdig sirkus… Døden i Gaza er Israels glede og stolthet.
Denne mangelen på humanitet gjør meg mest uvel av alt. Denne rettferdiggjøringen av drap på sivile. Denne sulten etter å se blod og ild…denne tørsten etter fiendens død… Prisen må betales, og Gazas barn betaler med sin uskyld og sine liv. Våre brødre og søstre betaler med sine barn og sin kjærlighet. Israels folk betaler med sin menneskelighet.

Israel er bygd på restene etter Holocaust… Gaza møter nå sitt holocaust…
Skam deg Israel ! Skam over en nasjon som har glemt sin historie og sin menneskelighet . Skam dere , Israels ledere, fordi dere gjør dette , og skam dere, Israels folk,fordi dere lar deres demokratisk valgte ledere gjøre dette! Skam på oss alle, for at vi bare ser på med avsky og frykt. Skam på oss som ikke tvinger VÅRE ledere til å reagere. Og skam på meg… Skam på meg som ikke heller løfter stemmen og lar min stemme høres !
Men jeg vil ikke skamme meg mer,mens mine brødre, søstre og deres barn lider og dør i Gaza… Om vi løfter stemmene sammen, så skaper vi et kor som kan synge høyt nok til å høres . Stopp bombingen av Gaza nå!